— Vi er i et brannsmitteområde. Det er full fyr i en konteiner, kraftig østavind og vi frykter at brannen vil spre seg til tårnet ved siden av og til hovedbrannstasjonen, forklarer brigadesjef Roald Sunde i Bergen brannvesen mens han peker i alle retninger.

Sekunder senere formidler han scenariet over radioen og ber 110-sentralen sende ut melding.

— Dette er en øvelse. Dette er en øvelse, lyder det i høyttalerne like etterpå.

Utfordringen

Elleve mann har funnet sin plass bak hovedbrannstasjonen ved Store Lungegårdsvannet. Selv har Sunde skiftet ut av sandalene og inn i støvlene. Tatt på seg den knallrøde jakken, som signaliserer at han er brigadesjef og skiller ham fra de gulkledde brannkonstablene og brannmestrene.

Det er Sunde som skal beholde oversikten om det verst tenkelige skulle skje: om mørket og røyken skulle legge seg over trange smitt og smau i trehusbebyggelsen i Bergen. Det kan bli en utfordring, slår han fast med karslig underdrivelse. Derfor øver de.

Om litt vasker en lystig fontene over brannstasjonen. En lift sørger for vanning på den andre siden. Tårnet er dekket av hvitt, seigt skum som trekker seg inn i treverket for å beskytte det mot de imaginære gnistene som flyr gjennom den tenkte vinden. Røyk stiger fra øvelsesbygningen, og det blå lyset blinker.

SKUMDISKO: Brannkonstabel Leif Gjesdal dekker husveggen med seigt, hvitt skum, som hindrer glør i få tak. Men røyken rundt ham er helt vanlig diskorøyk: I dag øver Gjesdal og de ti kollegene hans på å hindre branner å spre seg.
Rune Nielsen

Øver og øver

To ganger hver eneste dag øver brannfolkene i Bergen på ulikt vis. De har mye å øve på: trafikkulykker, røykdykking, søk og slukking. Å hindre branner i spre seg, ved å sette opp brann— og vannvegger, er morgenens oppgave.

Denne øvelsen sliter de med å få skummaskineriet til å fungere i begynnelsen. Slikt er en god grunn til å øve.

— Vi driller og driller og driller og gjør det om og om igjen helt til det kjedsommelige, sier brigadesjefen.

Brannledelsen plukker ut noen emner for noen måneder av gangen, brannvesenet skal konsentrere seg ekstra om. For tiden er det brannsmitteområder, tunnelbranner og akutt forurensning som er hovedområdene.

De store brannene i Lærdal og Nord-Trøndelag gjør dem ekstra skjerpet.

— Vi har hatt forholdsvis lang tid med mye vind, påpeker brannmester og utrykningsleder Kjell Jacobsen.

Har oversikten

For publikum er den største utfordringen å holde seg tørr, for det er enorme vannmengder som pumpes ut fra den ene brannhydranten og ut i de ulike slangene på øvingsplassen.

I brigadesjefbilen har Sunde en perm med oversikt over alle brannsmitteområdene i Bergen, der står det hvem som skal rykke ut og hvor de skal plassere seg, full oversikt over vannforsyning, over spesielle bygg og hvor mange som kan ventes å være i hver. Informasjonen finnes også inne i Sundes hode. I 33 år, siden han var 23 år gammel, har han jobbet på brannstasjonen - han kjenner byens gater godt.

Sunde er fornøyd med øvelsen og med karene sine. Og skulle alarmen ha gått på ekte ville alle sluppet alt de hadde i hendene og løpt til bilene. På dagtid tar det 30 sekunder, på natten et minutt.

— Vi lærer teori, øver og trener på utstyret. Så får vi ta hendelsene når de kommer. Vi er veldig godt forberedt, sier han.