• Å rense gasskraftverket på Mongstad fra dag en, vil ikke redde klimaet. Det sier bergenseren som er med i FNs klimapanel, professor Eystein Jansen.

Han er den eneste norske forsker som var med i sluttforhandlingene om FNs fjerde klimarapport som legges frem i dag. En rapport som kan bidra til å endre politikken i verden og hverdagen for folk flest.

Det er mot denne bakgrunnen Jansen mener at den norske miljødebatten blir for mye symbolpolitikk.

Han er også direktør ved Bjerknes-senteret, og som direktører flest er han opptatt av resultater.

Jansen synes det blir sært at deler av miljøbevegelsen fokuserer sånn på rensing fra dag en for gasskraftverket på Mongstad.

— Det må da være viktigere at vi kan utvikle en renseteknologi som fungerer. En teknologi som resten av verden kan ha stor nytte av, mener Jansen.

Bør ut av sektorpolitikken

Den gamle «raddisen» er heller ikke imponert over hva den norske regjeringen har fått til så langt.

Da er det mer spennende å se på målsettingene som EU og enkelte delstater i USA har satt seg, og som Norge nå har sluttet seg til, mener han.

— Jeg synes det er vanskelig å ha de store forventningen til Helen Bjørnøy og SV, så lenge miljøpolitikken behandles som sektorpolitikk.

Jansen mener at klima og miljø griper inn i så mange samfunnsområder at miljøvernministeren i Norge burde vært visestatsminister med stor innflytelse i alle departementer.

Han har en klar følelse av at det har skjedd noe med folk og politikeres holdninger til klimaendringen. Både her i Norge, og ute i verden.

— Jeg ser ikke bort fra at verden nå er i ferd med å gi opp den moralske angrepsmåten på klimaspørsmålet. Det kan hende at vi nå går over i en fase med realpolitikk og reguleringer som stimulerer fornuftige handlinger, sier professoren.

Og ikke minst derfor mener han det er på tide for Norge å forlate miljø som sektorpolitikk.

AKP'er som ung

Selv var han mest radikal som student på 70-tallet. Da var han AKP'er og svært engasjert i studentpolitikken.

— På Hop hvor jeg vokste opp var det faktisk nokså klassedelt. Men selv vokste jeg opp i et typisk akademisk ungdomsmiljø.

Som mange skoleflinke gikk Jansen naturfaglinjen på Katten. Under geologistudiene på universitetet, lot han seg ikke friste av storkapitalen og oljeselskapene, slik nesten alle studiekameratene gjorde.

Det er ikke det. Også Jansen fikk konkrete jobbtilbud fra Hydro.

— Men den rene forskertilværelsen ble nok mer fristende, konstaterer han.

Tapt noen kroner

— Og det har du tapt mye penger på?

— Det har jeg ikke tenkt så mye på, men jo, ja. Noen kroner er det nok blitt. En professor tjener vel like mye som en relativt nyutdannet geolog i industrien.

Men plutselig sitter Eystein Jansen der med mer innflytelse på klimaet enn noen av sine gamle studiekamerater. Og i øyeblikket mer makt enn kanskje noen annen norsk politiker.

Riktignok er det ikke revolusjonerende nyheter FNs klimaforskere skal presentere i dag.

— Anslagene er de samme som i forrige klimarapport. Men vi er sikrere. Og det er større sannsynlighet for at det blir enda varmere enn at det blir kaldere, enn prognosene våre sier.

Og ifølge Jansen og hans klimakolleger i FN, ligger det an til at gjennomsnittstemperaturen på jorden vil stige med tre grader mot midten av dette århundre.

Og det er en grad varmere enn det EU har satt som målsetting for kloden.

— Skal EU nå sin målsetting må de globale utslippene halveres i forhold til dagens nivå. Og selv med en temperaturøkning på to grader, så vil Grønlandsisen kunne begynne å smelte i løpet av de neste 25 år. Og det vil alene øke vannstanden betydelig på lengre sikt.

Uten økonomisk vekst

Professoren har ingen oppskrift på hvordan det er praktisk mulig å nå EUs målsetting.

Klimaet vil ikke tillate en økonomisk vekst i vår del av verden som er drevet av kull, olje og gass. Så enten bør vi forberede oss til å leve greit uten økonomisk vekst. Ellers må veksten basere seg på andre energibærere. Dette blir ikke lett å få til i en globalisert økonomi, tror Bjerknes-direktøren.

— Det kan ikke bli så mye dommedag at vi til slutt sløves?

— Det er selvfølgelig et dilemma. Et annet dilemma er å få verdens oppmerksomhet, uten å forklare enhver storm og våt vinter med menneskeskapte klimagassutslipp. Temperaturene og været vil fortsette å variere fra år til år. Det er derfor viktig å minne om dette. Slik at vi ikke avskriver faren når vi får et par kalde vintre. Det er den langsiktige tendensen som hele tiden må være vårt budskap.

Nye krav

Professoren tror selv ikke på dommedag. Tvert imot tror han på kort sikt at det tyske formannskapet i EU vil drive prosessen i riktigere retning.

— Og forhåpentligvis kan klimaendringene bli en viktig debatt i den amerikanske presidentvalgkampen.

Til sine gamle studiekamerater her hjemme, tror Jansen det snart ikke blir mulig for oljeselskapene å bygge ut nye olje- eller gassfelt uten at de har en løsning for å håndtere CO2 utslippene fra produksjonen på disse feltene.