Biologisk materiale, bygningsrester, produksjonsavfall og folks vanlige husholdningsboss. Hvis forråtnelsen får gå sin gang vil bare gjenstander av stein og keramikk være igjen til fremtidens arkeologer. Resten er blitt til jord.

I 1000 år har den våte undergrunnen konservert og tatt vare på kildematerialet, men nå tørker grunnen ut. Etter en tid blir det ikke lenger mulig å finne og datere gjenstander av tre, bein, tekstiler, pollen, korn og andre organiske rester.

Hva blir konsekvensen?

— Hva vil skje dersom uttørkingen fortsetter?

— Da vil vi miste verdifull informasjon om tidligere tider, sier arkeolog Gitte Hansen ved Bergen Museum.

I fjor tok hun doktoravhandlingen sin på byens eldste historie, og viste at allerede i år 1030 ble det bygget på Bryggen.

Hun forteller at det unike med Bryggen og Bergen er de gode bevaringsforholdene som fuktigheten i bakken gir. Stabilt grunnvann hinder forråtnelsen. Og dette gjelder hele området rundt Vågen som ligger på utfylt masse.

— Utgravningene vi har hatt i Bergen de siste 150 årene har gitt oss verdifull informasjon og kunnskaper om hvordan folk levde i Middelalderen, hva de spiste, hvordan de kledde seg, redskaper, kulturkontakter og så videre. Men vi vet slett ikke alt vi trenger å vite, derfor er det særdeles viktig å ta vare på det som ligger under de nåværende bryggebodene til fremtidige arkeologer.

Noe må spares til fremtiden

  • Nye teknikker og naturvitenskapelig kunnskap i fremtiden kan gi opplysninger vi i dag ikke har mulighet for å oppdage. Men hva sitter vi igjen med hvis kildematerialet er borte?, spør arkeolog Gitte Hansen.

— Riktignok har vi et enormt materiale i magasinene fra tidligere utgravninger, men med grave- og konserveringsmetoden vi hadde i 1950- og 60-årene er det mulig at verdifull informasjon er gått tapt. Problemet er bare at slikt vet vi ikke enda. Derfor er det viktig å bevare resten. Det er også årsaken til at vi helst vil unngå å grave her nå.