• Det er innbilning at norsk drikkevann er så godt, sier ekspert.

Granskningsutvalget etter Giardia-epidemien krever økt fokus på vannkvalitet i Norge. Verken politikere eller byråkrater har tatt faren for parasitter i drikkevannet alvorlig, mener utvalget.

— Det er innbilning at norsk drikkevann er så godt. Råvannet i Norge er ikke godt. Det vet vi og det har vi visst lenge, sier assisterende fylkeslege i Hordaland og medlem av granskingsutvalget, Svein Hindal.

Han fortsetter:

— Vi har stort fokus på matvaresikkerhet for tiden, men drikkevannskvaliteten er like viktig. Ingenting annet har like stort spredningspotensial av sykdommer og parasitter som drikkevann.

I går leverte det eksterne granskningsutvalget sin rapport. Der blir det anslått at mellom 4000 og 6000 bergensere ble syke av parasitten høsten 2004. Rundt 1400 bekreftede diagnoser er registrert, hvorav 200-400 fortsatt sliter med ettervirkningene. Det gjør utbruddet til et av de største i Europa.

«Alvorlige avvik»

Utvalgsleder Bjørnar Eikebrokk er forskningssjef ved SINTEF Vann og miljø. Han er overrasket over hvor dårlig det står til med kontrollen av norske vannverk.

— Bare 65 til 70 prosent av de store vannverkene i Norge er godkjente. Det er forunderlig, og viser at her er det store unnlatelsessynder i norske kommuner, sier han.

Dersom man tar med alle vannverk, er tallene enda dystrere. Per 2005 var det bare 37 prosent av alle norske vannforsyningssystem som hadde endelig godkjenning. Totalt finnes det 3600 slike anlegg. 180 av disse forsyner over 5000 mennesker, og av disse er det fortsatt 60 uten godkjenning.

Kravet om godkjenning har vært der i over 50 år. Utvalget skriver at det er «svært utilfredsstillende at andelen godkjente vannverk ikke er høyere» og at det viser «alvorlige avvik fra bestemmelsene i drikkevannsforskriftene gjennom mange år».

Sveitserost

Eikebrokk tror en Giardia-epidemi kan komme andre steder i Norge også.

— Det var relativt tilfeldig at den kom i Bergen, selv om topografien og bebyggelsen tett på gjør Svartediket ekstra utsatt, sier SINTEF-forskeren.

Rapporten viser også at rensesystemet i Svartediket ikke har taklet store nedbørsmengder. Dermed sviktet minst en av barrierene mot forurensning så å si hver høst. UV-anlegget som kom på plass i februar 2005 har bedret denne situasjonen.

Utvalget foreslår at det opprettes en nasjonal krisegruppe for vannverk, slik som finnes i Sverige. Da vil sentrale myndigheter raskt kunne bidra med kompetanse og praktisk hjelp i tilfelle en ny epidemi.

Det betyr ikke at de frikjenner kommunen. På pressekonferansen ble sikkerhetsbarrierene omtalt som en sveitserost.

— Ansvaret for å overholde forskriftene ligger på Bergen kommune, som eier av vannverket. Samtidig er det klart at tilsynsmyndighetene kunne pushet bedre på, sier utvalgsleder Eikebrokk.

Naivt «vannpoliti»

Siden 2004 har Mattilsynet vært tilsynsmyndighet. Seniorinspektør Karl Olav Gjerstad i Mattilsynet medgir at de ikke hadde nok kompetanse på drikkevann da de overtok oppgaven fra Næringsmiddeltilsynet.

— Vannpolitiet har vært der, men har vært altfor snille. Nå må vi skjerpe kontrollen og stille strengere krav. Vi er allerede godt i gang med å heve den faglige kompetansen på dette området, sier Gjerstad.