– Jeg skal spille seks utdrag fra pianoverket «Vingt regards sur l’enfant Jésus» («Tyve betraktninger over Jesusbarnet»), forteller pianist Knut Christian Jansson (31). – Musikken handler om Jesusbarnet, og er egentlig et juleverk. Men det gir en fin symbolikk å spille det denne dagen også – nøyaktig ni måneder før jul.

Konsentrasjonsleir

Messiaen er en spesiell komponist, og verkene hans kan minne om Bach på den måten at de er både umiddelbare og kompliserte på samme tid. Det ene øyeblikket kan musikken være ekstatisk og jublende, for i neste å være kontemplativ og mystisk.

– Dette er musikk som kommuniserer veldig direkte med tilhørerne, sier Jansson.

– Man trenger ikke være «inne» i moderne musikk for å ha glede av denne musikken.

– Hvem var han?

– Han var en fransk komponist, organist og pianist. Dette stykket skrev han til konen sin i 1944, og må ha vært et svært spesielt verk å skrive i en slik tid – ikke minst siden han like før satt fengslet i en tysk konsentrasjonsleir. Han må ha vært et stort åndsmenneske.

Den mystiske kjærligheten

– Er det et kjærlighetsbrev?

– Det kan virke slik, men da like mye til Gud som til kvinnen han elsket.

Verket må uansett ha vært viktig for ham – i en introduksjon skriver han selv følgende: «Mer enn i alle mine tidligere verk har jeg prøvd å uttrykke den mystiske kjærligheten i et språk som er både variert, mektig, ømt, og tidvis brutalt, i mangefarget orden».

– Dette er det første verket hans jeg spiller, sier Jansson.

– Men jeg har kjent til det helt siden jeg som gymnasiast kjøpte Håkon Austbø sin innspilling. Den har jeg hørt mye på. Jeg husker at jeg syntes dette var en musikk der han hadde laget et rom som var helt hans eget.

Stopper tiden

Messiaens musikk passer godt i kirkerom – både på grunn av tematikken, og fordi det er en musikk som krever god klang i rommet.

– Han er en fransk komponist i tradisjonen etter Ravel og Debussy, sier Jansson.

– Det betyr mye pedalbruk, og mange akkorder og temaer som gjentas og gjentas. Det var ganske dristig for den tiden, og føles fortsatt litt frekt. Han stopper på en måte tiden – du spiller i en time, og det føles som 10 minutter. Dette er musikk som er hentet ovenfra, ikke ved å grave i menneskesinnets irrganger – den føles naiv og ren.

Multimedia

Messiaen ville fylt 100 år 10. desember i år, og musikken hans vil nok få mye oppmerksomhet dette året.

– Han spilles jo ikke så mye, så det er en ypperlig anledning til å dra ham frem i lyset, sier Jansson.

– Siden musikken hans er så symbolladet, tenkte jeg at det også kunne være fint å dra inn to andre kunstformer. Derfor har jeg invitert med meg skuespiller Eva Bergh til å lese dikt mellom stykkene, og professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt skal snakke om musikken og presentere et maleri som speiler tematikken til hvert klaverstykke.

– Så dette blir multimedia?

– Ja, hehe. Jeg har aldri gjort noe sånt før. Tanken er at publikum skal gå hjem fra konserten med en opplevelse av at alt dette har smeltet sammen. Oppnår vi dette, har vi lyktes.

Eidsvåg kirke, tirsdag 25. mars kl. 19.30. Inngangspenger.

TO LÆRERE: Knut Christian Jansson har studert både under Jiri Hlinka på konservatoriet i Bergen og Einar Henning Smebye ved Norges Musikkhøyskole i Oslo. - De er veldig forskjellige typer, men begge deler den enorme entusiasmen for musikken, sier Jansson. - De gir alt for musikken både som lærere og som musikere.
Magne Fonn Hafskor
GUDSTRO, FUGLESANG, FARGER OG DRAMA: Fire plateinnspillinger som viser noe av spennvidden i Messiaens musikk fra Håkon Austbø sin innspilling av «Vingt regards» og Anatol Ugorski sin tolkning av klaververkene hans basert på fuglesanger, til himmelropende orgelverker og strykekvartetten «Til tidens ende» skrevet i tysk fangenskap under andre verdenskrig.
Magne Fonn Hafskor