Norvall Skreien har et godt forhold til Grieg. Og til Troldhaugen der han har vært styremedlem i venneforeningen i tillegg til at han laget musikkmagasinet Amoroso.

Dessuten har han et forhold til frimerker. Som så mange andre begynte han å samle i gutteårene, men så lå interessen nede inntil den ble vakt igjen av neste generasjon. Og så møttes interessen for musikk med interessen for frimerker. Resultatet er — kan vi si forbausende? Forbausende fordi vi ikke ante det fantes så mange frimerker med en eller annen form for musikalsk forbindelse. Til tider strekker Skreien strikken vel langt, det innrømmer han selv. Men merket med motivet «Brudeferden i Hardanger» har altså en felespiller sittende i båten ý

Grieg skrev 20.000 brev

Samlingen av musikalske frimerker er blitt til gjennom de siste 15-16 årene. Ikke at Skreien har holdt på med frimerker hver dag disse årene - men det kan ikke benektes at filateli er en meget tidkrevende hobby, sier han. Troldhaugens direktør Einar Dahl jr. visste om samlingen og foreslo en utstilling.

— Et mer velegnet sted enn Troldhaugen finnes neppe. For her var frimerker en viktig forbruksartikkel i alle de år det opprinnelige vertskap holdt til huse i villaen. Edvard Grieg var en storforbruker av postens tjenester. I løpet av sitt voksne liv skal han ha skrevet rundt 20.000 brev, det vil i gjennomsnitt si mer enn ett brev om dagen, forteller Skreien. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at Grieg også er blitt gjenstand for både postal og filatelistisk oppmerksomhet.

Til inntekt for Grieghallen

Musikkunnskaper hadde Norvall Skreien før han begynte på sin temasamling. Men de er blitt betraktelig utvidet gjennom samlingen. I tillegg har den tidkrevende hobbyen gitt ham verdensomspennende vennskapsbånd til andre samlere og utallige fremragende kunstverk i miniformat. Og nå har den gitt oss en bok, som supplement til utstillingen.

Boken handler ikke bare om Grieg, men også om musikkfilateli generelt. Men det er jo Edvard Grieg som er hovedpersonen. Boken forteller blant annet at Musikselskabet «Harmonien» tok initiativet til de første Grieg-frimerkene ved 100-årsdagen for komponisten i 1943 ý og mente at de burde få en tilleggsverdi til inntekt for Grieghallen som var planlagt allerede da (og ble åpnet 35 år senere). Men dette ville ikke de nazistiske postmyndighetene.

Frimerket kom imidlertid, med vanlige verdier, og Aftenposten skrev at «vi vil gå så langt som til å si at Grieg-merket uten sammenligning er blitt Skandinavias vakreste portrettmerke.»

Vi for vår del vil gå så langt som til å si at Skreiens bok må være den artigste tematiske frimerke-boken som er utgitt, i hvert fall i Skandinavia. Og vi er ikke engang frimerke-samler.

GRIEG MØTER FILATELISTEN: Norvall Skreiens interesse for både Edvard Grieg og frimerker er blitt til utstilling på Troldhaugen, med en bok som supplement.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN