— Før dokumenterte forskerne naturen slik Gud skapte den, men Charles Darwin rotet det litt til, sier førsteamanuensis Trond Andersen ved Bergen Museum, Universitetet i Bergen med glimt i øyet. Han mener norske journalister bør drive litt mer folkeopplysning. I Brasil vet selv barn hva taksonomi er. I Norge er de fleste uvitende om at dette er læren om å beskrive og sette navn på arter.

Knyttet til Linné

1758 er år null for taksonomer. Alle dyrearter som er beskrevet i 1758 eller senere er i utgangspunktet gyldige. Årstallet er knyttet til den svenske legen og botanikeren Carl von Linné (1707-78). Han kom med sin tiende utgave av «Systema naturae» i 1758. Kort fortalt beskrev Linné 10.000 plantearter og 6000 dyrearter. Dessuten innførte han den binominære nomenklaturen, latinske navn på slekter og arter. Til slekten Anemone hører for eksempel både arten blåveis, Anemone hepatica og hvitveis, Anemone nemorosa.

Det er også slik at den som har beskrevet en art først, får sitt navn knyttet til den. Fjærmyggen Antillocladius antecalvus Sæther, 1981 ble således beskrevet av professor Ole A. Sæther ved Universitetet i Bergen i 1981.

En million insektarter

På de 250 årene som er gått siden Linné, er det beskrevet nær 1 million ulike insektarter. Trond Andersen mener det finnes mellom 5 og 10 ganger så mange. Store utfordringer venter internasjonalt for den som vil bli taksonom. Forskere fra De Naturhistoriske samlinger, Bergen Museum, oppdager og beskriver 20 til 40 nye insektarter hvert år.

— Staven som danner utgangspunkt for en meter befinner seg i Paris. Vi kan reise dit for å forsikre oss om at en meter virkelig er en meter lang fortsatt. Når vi beskriver en ny art, velger vi ut et eksemplar - holotypen - som er selve «dokumentet» på arten, forteller Trond Andersen. Har vi flere eksemplarer av den nye arten, kalles disse paratyper.

— Bergen Museum har noen hundre holotyper og noen tusen paratyper. De er museets virkelige skatter, påpeker Trond Andersen. Han forsker selv på fjærmygg og vårfluer og har vært på tallrike ekspedisjoner til regnskoger i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Fra hele verden

Trond Andersen understreker at typer skal være tilgjengelig for forskere fra hele verden. Byens forskere reiser til andre museer. Fra hele verden kommer forskere til Bergen Museum for å studere deres materiale. Andersen viser oss et objektglass hvor hode, bein, vinger, bryst og bakkropp av en bitte liten mygg ligger innleiret under hvert sitt dekkglass. Eksemplaret er en paratype av Nelamia Fittkani Soponis, 1986, innlånt fra museet i München. Myggen, som har en vingelengde på 1,4 millimeter, lever i Amazonas i Brasil.

— Selv om myggene vi arbeider med er små, kan de for eksempel fortelle mye om klimaendringene på jorden. Men for å kunne brukes i den internasjonale klimaforskningen, er det en forutsetning at de er skikkelig beskrevet, påpeker Trond Andersen.

MYGG: Trond Andersen viser oss dekkglasset hvor den bitte lille myggen Neelamia fittkaui Soponis, 1986 ligger innleiret. FOTO: EIRIK BREKKE
STIKKER IKKE: Fjærmyggen har fjærformede antenner og stikker ikke.