— I verste fall kan liv gå tapt, sier vakthavende brannsjef Harald Skaalvik til BT.

Ettersom Bergen har fjell tett på sentrum, har byen også en rekke boligområder som ligger i bratte helninger i terrenget. I slike boligområder er det ikke uvanlig å sette opp høye murer for så å fylle på med stein og jord for å flate ut et område av hagen.

— Folk tror de får et forvarsel om at nå faller den snart. Men ofte skjer det plutselig, uten noe som helst varsel, sier Skaalvik.

Rasfare i villastrøk

Geir Øksnes, faglig leder for muravdelingen hos entreprenøren Veidekke distrikt Bergen, mener alle murer som ble laget før 1980 er rasfarlige.

— Mange vet ikke at de lever i rasfarlige områder, de har kanskje aldri vært i terrenget bak huset og sett. Særlig er mange av murene du ser blant gammel villabebyggelse rasfarlig, sier Øksnes, og trekker frem Fjellsiden som et typisk eksempel.

Ifølge Øksnes gjorde strengere forskrifter og fremveksten av terrenggående maskiner til at murene ble sikrere fra rundt 1980.

— Da de spadde alt for hånd ble det mye halvgjort, sier han.

Røtter og vann

Det kan være flere årsaker til at murer svekkes med årene:

Drenasjesystemet som leder vannet under, rundt eller gjennom murene går tett, og vannet søker andre veier som gradvis svekker muren.

Stein- og jordmassene finner veien gjennom drenasjesystemet, og legger dermed direkte press på muren.

Dårlig fundamentering.

Frostsprengning.

Røtter fra trær vokser inn i muren og dytter ut deler av den slik at fundamentet svekkes.

Dersom vann legger seg bak muren, skaper det trykk som på sikt kan få store deler av muren til å velte ut.

— Dette krever en viss årvåkenhet fra folk. De må fjerne løv og annet som tetter avløp og ellers se til at drenasjesystemet er åpent, sier brannsjef Harald Skaalvik.

Han tror en del har lett for å utsette utbedring av slike murer.

— Det er jo forbundet med en del kostnader. Jeg tror det er lett for å skyve det litt foran oss og håpe at det ikke skjer noe, sier Skaalvik.

Dersom det er tilsynelatende farlige murer i et område, oppfordrer Skaalvik nabolag til å ta det opp med eieren.

— Man bør ta opp slike ting før det skjer en ulykke. Kanskje nabolaget i fellesskap kan finne en løsning, sier han.

- Dårlige murer må rives

Opplæringsleder Jan G. Iversen i Bergen Murmesterforening sier det omtrent er umulig å si hvor lenge en mur vil holde. Begynner muren å skrante er det som oftest lite du kan gjøre.

— I ni av ti tilfeller er det bare å få den ned og gjøre det bakenforliggende arbeidet om igjen. Om en vegg kommer ut så er det fordi noe presser på muren i bakhånd, sier Jan G. Iversen.

Han understreker at det ikke trenger være dårlig arbeid som er årsaken. Røtter, for eksempel, er et kjempeproblem, ifølge opplæringslederen.

— Store trær har en utrolig kraft, og røttene til trær som har vokst i 20-30 år kan være store som tømmerstokker. Selv den beste veggen kan ikke stå imot det.

Uromeldinger

Beredskapssjef Steinar Matre i Bergen kommune bekrefter at murer har vært tema etter rasene i Åsane og Hatlestad terrasse i fjor høst.

Kommunen er dessuten i gang med en stor kartlegging av områder hvor helningen er spesielt stor.

— Der ser vi på geografiens beskaffenhet. Alt som ligger i disse skråningene vil naturlig nok inngå i vurderingen, deriblant gamle murer, sier Matre.

Bergen kommune har rutiner for å ta imot såkalte uromeldinger fra privatpersoner. Siden Hatlestad-raset har kommunen tatt imot vel 100 slike meldinger, opplyser kommunaldirektør Edel Eikeseth.

- Inspiser hagen din

— Folk som synes en mur virker foruroligende kan ringe kommunen og gi beskjed. Disse meldingene blir sendt til byggesaksavdelingen. Slike uromeldinger blir rimelig raskt sjekket opp, sier Steinar Matre.

Beredskapssjefen påpeker også ansvaret her.

— Alt ansvar for rassikring er i utgangspunktet grunneiers ansvar. Stikkordet er derfor: Inspiser hagen din. Husk at relativt små bevegelser kan utvikle seg fort.