• Det går fort! roper en begeistret snåttabajas øverst i den blå vognen. Alle passasjerene har fått diplom, rose, drikke og snop på siste reis med gamle Fløibanen. Et vognskifte går ikke upåaktet hen i Bergen, må vite.

Finnes det i det hele tatt en bergenser som ikke har tatt Fløibanen? Eller en turist?

I dag var det i hvert fall mange som ville ha med seg siste reis med den røde og blå, som har vært i tjeneste siden 1974.

— Hei, fru Birkeland, kom inn til oss!

Bjørk Tvedt og Lillian Bergesen sitter på det grønne skaisetet midterst i vognen. De to gode naboene på Skansemyren har selvsagt klippekort på Fløibanen, og nå er de på vei hjem.

— For en spennende dag! stråler Bergesen. Mye ståhei med tv og radio, og første gang på femti år at hun har fått roser på banen.

Det går ikke upåaktet hen når byens hovedattraksjon skal fornyes. Diplomer til alle passasjerene, snop, buljong, roser og tilbud om å kjøpe deler av de gamle skinnene.

— Vi er her kun fordi det er siste dag med de gamle vognene. Det må vi jo ha med oss, smiler Ragnhild Fossdal. Barnebarna Sebastian (5) og Kristine (3) Stokken sitter på kne og ser med store øyne nedover og nedover og nedover mot sentrum.

Store forventninger

Bjørk Tvedt er spent på de nye vidundervognene som kommer.

— Eg har store forventninger. Vognene e' jo blitt bedre og bedre for hver gang, sier passasjerveteranen, som husker alle de tre vogntypene som har vært siden 1918. De harde tresetene på teakvognen, for eksempel.

Da han jobbet som brannmann, tok han banen annenhver dag i førti år.

— Det er greit at vi fastboende kommer forbi køen om sommeren. Og når det e' skisesong, e' det jo en kamp for livet for å komme med, humrer Tvedt.

Nå må de som bor langs banen ta buss frem til 15. november.

— Det går nok bra, det. Jeg håper sjåførene er greie, sier Bergesen og skryter uhemmet av førerne av Fløibanen.

- Kjemperask!

— Det går fort! roper en begeistret snåttabajas høylytt fra øverst i vognen.

Vel fremme ramler en skokk med sjarmerende barnehagebarn ut av vognen og piler opp trappene for å leke med trollet og klatrestativene.

— Vi tok den blå opp, forteller Torjus Ramstad (4) fra Erleveien barnehage.

— Den var kjemperask! legger Henrik Nilsen (3) til med munnen full av skive.

— Eg har tatt Fløibanen en gang før, med pappa! sier Torjus. Eller, forresten, var det Ulriksbanen...

— Vet dere hvorfor dere har fått snop og diplom i dag, da?

— For at det skal komme nye vogner på Fløibanen.

— Hvordan tror dere de kommer til å se ut, da?

— Hm. Kanskje litt mer som Perle og Bruse?

Svevende vogner blir det ikke. Men nærmere kontakt med himmelen får vi nok likevel, siden taket blir av glass.

Utenlandsskryt

Turistene sviktet heller ikke i dag.

— Vi trodde først banen var stengt, men fikk vite på turistinformasjonen at Fløibanen gikk for siste gang i dag, sier Phil Robinson fra London. Sammen med konen Sue studerer han suvenirer på toppen.

— Fløyen var en av de tingene vi ville ha med oss i ferien, forteller Robinson.

— Så dere var blitt skuffet dersom banen ikke gikk i dag?

— Oh, yes!!! ...var det ikke det du ville ha meg til å si, ler han fornøyd.

Klart det.

Tusen roser - minst

En travel dag for direktør Trond Amland. Roseutdeling og prat, turer opp og ned med media.

— Vi har kjøpt inn tusen roser i første omgang, så får vi se, sier Amland.

Han har litt blandete følelser på en dag som denne.

— Jeg gleder meg til de nye vognene kommer, men det er litt vemodig å ta farvel med de gamle.

Glad for at så mange har tatt veien for å få med seg siste tur er han i hvert fall.

Hva som nå skjer med de avtroppende vognene, er ennå uvisst, men det er kommet inn mange kreative forslag. Noen vil sende dem til Holmenkollen, andre vil ha dem på Torget, noen vil ha dem som kaféinventar. Navneforslag på de nye vognene er også kommet inn, en av BTs lesere ringte og foreslo Haakon og Mette-Marit. Ingenting er avgjort ennå.

— Men hva med minibanene på kiosktaket på toppen, blir de også byttet ut?

— Nei, de skal bli. Vi har malt dem litt, bare, forteller direktøren.

Godt noe blir ved det gamle.