Se video øverst i saken!

Da Jasmin og Mirinda kom hjem fra skolen den mandagen, visste de at pappaen var sykmeldt. På grunn av smerter i skulderen hadde han valgt å holde seg hjemme, i tomannsboligen i Mindeveien i Bergen. Derfor reagerte heller ikke døtrene spesielt på at han lå i sengen.

Først etter en stund skjønte de. Det var noe rart med farens oppførsel. Jasmin (10) husker at han laget rare lyder. Og han våknet ikke.

Det skulle gå lang tid før pappa kom tilbake.

Puster inn sporer

Muggsopp i form av mikrober finnes overalt rundt oss. Hele tiden puster vi inn bitte små sporer av soppen — uten at det er et problem. Ikke for mennesker med et normalt immunforsvar.

Jeg har en stor bunk i hodet og en dott der øyet skulle vært

Jan Preben Christensen

Men trebarnspappa Jan Preben Christensens immunforsvar var ikke normalt denne mandagsmorgenen. Da døtrene fant ham i sengen 21. januar i fjor, var han akutt rammet av ukontrollert sukkersyke.

Han var halvt bevisstløs da han kom til Haukeland sykehus med ambulanse, og han våknet ikke skikkelig heller.

LYDER: Jasmin (10) reagerte på at pappaen, Jan Preben Christensen, laget rare lyder. Det ble starten på et langvarig sykdomsdrama.
ODD E. NERBØ

Den svært sjeldne formen for diabetesanfall sendte det interne forsvarssystemet hans rett i bånn. Det gjorde at i utgangspunktet ufarlig muggsopp kunne angripe kroppen hans. Via blodet kom den seg til et område i hodet hans, ved øyet.Ti dager etter at 47-åringen ble innlagt, og uten at han ante noe om det selv, hadde soppen spredt seg så mye at legene måtte fjerne det venstre øyet hans.

Familien samlet seg

Senere fulgte mange operasjoner og inngrep, totalt femten ved Haukeland. For å stoppe videre spredning av soppen i hodet, måtte dødt vev fjernes ved å skrape det vekk.

— Slik behandling krever resolutte kirurger som tør å fjerne det man må, sier overlege Steinar Skrede. Han jobber ved infeksjonsseksjonen på medisinsk avdeling, og er en av mange som har vært inne i behandlingen av Christensen.

Han betegner dødeligheten ved slike infeksjoner som meget høy, særlig i starten.

Tre ganger etter at Christensen hadde våknet fra koma, og før større operasjoner, samlet kone og barn seg ved sykehussengen. Der gikk de sammen gjennom spørsmål om arv og hva som måtte selges om familiefaren ikke skulle komme tilbake.

— Det var samtaler om hva som kunne og burde skje om jeg døde, sier han.

Sa pappaen kunne dø

Konen hans gjennom 15 år, Boulai P. Christensen, husker det som en tung tid. Spesielt tøft synes hun det var da legene, før en stor operasjon noen uker etter innleggelsen, fortalte jentene at pappaen deres kunne dø.

Folk bør glede seg litt mer over de dagene de er friske

Jan Preben Christensen

I to måneder lå Christensen i koma og mottok intensiv behandling. I mars 2013 våknet han i en sykehusseng og registrerte at han så dårlig.

HELBREDET: I år kan familien Christensen feire jul sammen, i visshet om at pappa Jan Preben er helbredet for soppinfeksjonen. - Jeg gleder meg mye lettere over ting og har lært at livet ikke skal kastes bort på småkrangling og tull og tøys, sier han. Her med eldstedatteren Mirinda (12, helt til v.), konen Boulai og minstejenten Jasmin (10). Jan Prebens sønn er flyttet hjemmefra.
ODD E. NERBØ

— Jeg lurte på hva som var i veien. Synet var så innsnevret. Da jeg skjønte at øyet var vekke, fikk jeg sjokk, sier 47-åringen.Behov for svært spesialisert kirurgi gjorde også at han ble sendt til et sykehus i Ottawa i Canada. Der lå han i flere uker.

«De gode stundene«

Snart to år etter blir Christensen fortsatt fulgt tett opp. Han, som var vant til et hektisk liv og jobbet i to firma, har ikke kunnet arbeide siden den januarmorgenen i 2013.

Tiden og kreftene har gått med til rehabilitering, behandling og trening. Det vil også være virkeligheten en god stund til.

At han ikke kan jobbe, er han mindre opptatt av. Viktigst nå er å ta vare på de gode stundene. Han sier det slik:

— Den ene dagen sitter du i sofaen og har det greit, den andre kan du sveve mellom liv og død. Folk bør glede seg litt mer over de dagene de er friske. Det er så mange sinte sinn, så mye tristhet og så mye depresjoner.

Selv føler 47-åringen at han har startet livet litt på nytt igjen, «på ny måte og i ny kropp».

«GAPER»: - Unger ser på meg og gaper. Men de tør i hvert fall å spørre, sier Jan Preben Christensen. I 2015 håper han å «få på plass fjeset» gjennom såkalt rekonstruktiv kirurgi.
ODD E. NERBØ

Over nyttår en gang håper han å slippe til for såkalt rekonstruktiv kirurgi. Ikke bare øyet er borte; det samme er store deler av venstre ansiktshalvdel.— Jeg håper å få på plass fjeset. Jeg har en stor bunk i hodet og en dott der øyet skulle vært. Unger ser på meg og gaper. Men de tør i hvert fall å spørre, sier Christensen. Han er glad for livet og for all den gode hjelpen han har fått.

I år har han kunnet feire jul med familien uten medisiner mot infeksjon, og i visshet om at legene anser ham for å være helbredet.

— Du hører mange klage på helsevesenet. Den delen jeg har truffet på, har i hvert fall gjort en fabelaktig jobb. Da jeg lå i koma, laget de til og med en dagbok til meg, med bilder. Der kunne jeg etterpå lese om vurderinger som ble gjort, hva jeg hadde vært gjennom og om besøk fra familien. De la sin sjel i det.

Færreste leger har sett

Overlege Steinar Skrede beskriver behandlingen av Jan Preben Christensen som et «usedvanlig stort medisinsk løft», med stor innsats fra mange avdelinger og avsnitt.

Tilfellet er så sjelden at de aller færreste leger i Norge har sett pasienter med en tilsvarende tilstand.

— Jeg vet kun om ett annet tilfelle på Haukeland i moderne tid, sier overlegen.

Han forteller om stor tverrfaglig innsats rundt den svært sjeldne tilstanden som 47-åringen kom inn med:

Jeg vet kun om ett annet tilfelle på Haukeland i moderne tid

Steinar Skrede, overlege

Store og viktige bidrag fra medisinsk avdeling, øre-nese-halsavdelingen, øyeavdelingen, nevrokirurgisk avdeling, medisinsk intensiv overvåkingsavdeling, kirurgisk intensivavsnitt, hyperbar oksygenbehandlingsenhet og laboratoriefagene.

Skrede sier de ikke har noen fullstendig oversikt over kostnadene ved behandlingen. Men alene i medikamenter er beløpet trolig mer enn én million kroner.

— Ukontrollert sukkersyke, som dette begynte med, er helt uvanlig i seg selv. Og komplikasjonene det førte til, er enda sjeldnere, sier Skrede. Han oppgir den generelle forekomsten av tilstanden til 2 per million innbyggere per år i vestlige land. Christensens spesielle versjon er statistisk enda mer sjelden: Kun 4 per 10 millioner innbyggere per år.

Pasienten selv, Jan Preben Christensen sier det slik:

— Når jeg klarte å få den sykdommen, så statistisk usannsynlig som det er, burde jeg klare å prikke inn de rette Lotto-tallene, også. Så egentlig burde jeg bare gå rett ut for å spille.

FØR: Bilde av Jan Preben før sykdommen rammet ham for snart to år siden. På sykehuset gikk han ned 50 kilo.
PRIVAT
KOMA: I mars i fjor, etter to måneder i koma på Haukeland, våknet Jan Preben til sjokket over at venstre øye var borte. Det skulle bli mange operasjoner og inngrep.
PRIVAT