- Det der med forventninger er vanskelig. Jeg vet ikke egentlig hvor de kommer fra. Det er litt tabu dette. Folk fremstiller livene sine som så perfekte, men det er nok mange som ikke har det så greit, sier Silje Økland, 19 år og ikke så flink pike lenger. 17 år med det var nok.

Forventningene til dagens ungdom sliter oss ut før vi har kommet ut i livet.

Hun skulle bli lege, var engasjert i Unge Høyre og hadde vært leder eller medlem av elevrådet siden fjerdeklasse. Det er ni år med ledelse og ansvar — før hun var blitt myndig. I tillegg kom åtte verv i organisasjoner og en uuttømmelig liste over prosjekter, samtidig som hun jobbet knallhardt på realfagslinjen.

Dagens ungdommer er lovlydige, trener og er flittige og har et godt forhold til foreldrene sine, viser Ungdata 2013, som ble lansert i august. Den nasjonale undersøkelsen viser også at ungdomsgenerasjonen er stresset.

Målet

Silje Økland tar imot i en lys og luftig leilighet ved Brann Stadion med blomster på bordet.

- Forventningene til dagens ungdom sliter oss ut før vi har kommet ut i livet, skrev hun til BT før vi møtte henne.

Engasjementet og driven til å være flink har hun alltid hatt. Første verv fikk hun ni år gammel i barne- og ungdomsstyret i Stavanger.

- Da satt jeg med ordføreren og diskuterte hvordan det skulle bli bedre for ungdom som jo var mye eldre enn meg, sier hun og smiler.

Målet lå så tindrende klart fremfor henne: alltid være med på alt, prestere bra, og gjøre mest, aktivt, engasjert og til stede, gjøre seg merkbar i samfunnet. Og det var jo kjekt. Det er derfor hun fortsatte å si ja. Helt til det ikke gikk lenger.

Smellen

Det begynte før jul i annenklasse med en fysikkprøve hun ikke orket å ta. Og så en kjemiprøve. Så måtte hun ta dem om igjen, men da lå hun allerede etter. Til slutt kom feberen, og sterke smerter i brystet, forkjølelse og migrene. Hun kunne våkne på natten av at hun ikke fikk puste. Aller helst ville hun bare ligge i sengen og ikke snakke med noen.

Verken foreldrene eller vennene forsto hvor ille det var, tror hun.

 Det var et forferdelig nederlag. Shit, klarer jeg ikke dette som jeg har jobbet med hele livet.

- Jeg var syk i en måned. Etter jul hadde jeg ikke mer fravær, men jeg slet meg gjennom. Jeg som alltid hadde likt å pynte meg, sluttet å sminke meg og kunne gå bare i bukse og hettegenser.

GJØR INGENTING: - Nå er jeg lykkelig. Jeg trenger ikke den beste jobben. Drømmen er å sitte på en benk når jeg blir gammel, men ektemannen og den lille hunden vi skal ha og tenke at livet har ikke vært så gale.
KJERSTI BING HEGNA

Nederlaget

Elevinspektør Stig Hammersland forteller at han og kontaktlæreren merket at elevrådslederen var mye trøtt. Siste året på videregående fikk hun klar beskjed fra skolen: Du får ikke lov til å være elevrådsleder. Da sa hun fra seg alle de andre vervene også, og konsentrerte seg om å komme seg gjennom det siste skoleåret.

- Det var et forferdelig nederlag. Shit, klarer jeg ikke dette som jeg har jobbet med hele livet, sier Økland.

Samtidig ble det et gjennombrudd. Hun skjønte at hun ikke trenger å være med på alt eller vite hva som skjer hele tiden.

- Hadde jeg ikke opplevd dette, ville jeg stresset rundt ennå. Jobbet hardt for noe jeg egentlig ikke vil.

- Hvilket ansvar har foreldre?

- Mine har vært støttende, og jeg har et nært forhold til dem. Jeg tror foreldre må gi beskjed om å stresse ned, men jeg vet ikke hvordan de skal merke hvordan ting er, sier hun.

- De må kanskje ikke forvente hele verden av ungdommen.

Roen

Nå jobber hun i hjemmesykepleien mens hun tar opp fag fra videregående. Hun vil bli sykepleier eller studere juss.

De siste årene har hun lært seg å slappe av. I dag har hun fri og skal gjøre ingenting, tar banen med BT inn til byen. Hun trekker luften dypt ned i lungene, og setter seg på en benk i Byparken. Busser og ambulanser og folk suser forbi, mens blomstene sakte møter høsten. En kvinne løper forbi for å rekke bussen.

- Jeg synes det er så fint her. Jeg blir rolig når jeg kommer til byen. Da hører jeg på musikk, går rundt og sitter i to timer på en benk og bare ser på folk som haster forbi.

Nå er det ikke noe nederlag lenger. BTs lesere må gjerne vite at hun har falt.

- For meg har det vært en god erfaring, selv om det ikke var noen positiv opplevelse. Jeg er blitt intervjuet for så mange positive ting. Nå er jeg litt mer ærlig. Litt mer meg selv.

Trenger hjelp til å slappe av

Foreldre og andre voksne må følge opp ungdommen, mener elevinspektør.

Elevinspektør Stig Hammersland var en viktig støttespiller for Silje Økland på Sandsli videregående skole. Han forteller at hun pekte seg ut allerede første uken i førsteklasse.

— Hun tok styring og var engasjert. Jeg tenkte at «her har vi en lederkandidat for elevrådet», så jeg har kan hende litt skyld i at det ble veldig mye for henne. Vi voksne ser nok ikke at ungdommer burde bremse opp når de er veldig utadvendte og tar ansvar, sier Hammersland.

Travlere hverdag

Han merket det på humøret til Silje Økland og at hun virket trøttere. Som elevinspektør ser han at ungdommen stiller langt høyere krav til seg selv i dag enn tidligere.

— I dag er det ikke bare skole. De skal jobbe, trene, være sosiale og reise. De har en travlere hverdag enn da jeg vokste opp. Det skal ikke være farlig å si at man vil bli best, men man kan av og til pushe hverandre for langt.

Hammersland peker på at også foreldre er travle, og at noen kanskje må gå i seg selv. Et tips er å ta en kikk på timeplanen til ungdommene.

— Foreldre må rett og slett følge opp ungene. Prøve å se signalene når de blir slitne og hjelpe dem til å slappe av rett og slett.

Burde lyttet mer

Moren til Silje Økland, Mette Fløgstad Økland, forteller at foreldrene har tatt lærdom av det som skjedde med datteren.

— Vi har jo alltid sagt som spøk med at ungene kan bli hva de vil, bare de blir lege eller advokat. Vi har spøkt, men de har gjerne tatt det seriøst. Jeg har tatt selvkritikk på det, sier hun.

Foreldrene så en datter som klarte seg bra og taklet jaget. Moren tenker at datteren kanskje har følt det mer alvorlig enn de har gjort.

— Vi har jo travle jobber, og ungdommer sier jo gjerne ikke så mye, selv om vi har et veldig tett forhold. Det er et jag på ungdom i dag. Foreldre må være flinke til å se dem i en travel hverdag. Vi burde lyttet mer til henne, sier moren.