— Jeg kan tenke meg at en kjønnslemlestelse gror i løpet av en måned eller to. Etter to måneder vil det være svært vanskelig å tidfeste når skamferingen er utført, sier overlege i gynekologi ved Haukeland universitetssykehus, Heidi Thornhill.

Hun leder en kompetansegruppe på Kvinneklinikken som tar i mot disse pasientene, er medlem av en nasjonal kompetansegruppe, og en av landets fremste medisinske eksperter på området. I snitt mottar hun om lag èn kjønnslemlestet pasient i uken.

Dokumenterte overgrep

I åresvis har det blitt hevdet at særlig somaliske innvandrere tar med sine norsk-fødte døtre til hjemlandet, der de blir kjønnslemlestet etter lokale skikker. For første gang er dette nå dokumentert, av NRK Dagsrevyen, som har intervjuet ti omskjærere i Somalia. De sier at de til sammen har omskåret 185 norske jenter de siste par årene.

— De yngste kjønnslemlestede jentene som jeg har sett var seks-syv år gamle, men de fleste som kommer er voksne kvinner. De har til dels store helseplager på grunn av det de er blitt utsatt for, sier Heidi Thornhill.

Kjønnslemlestelse, eller kvinnelig omskjæring, utføres på varierende måter. Hensikten er alltid å gjøre åpningen inn til vagina så trang som mulig. Når urin, utflod og menstruasjonsblod skal ut av en åpning som kanskje bare har en diameter på en halv centimenter, oppstår alt fra vannlatingsproblemer til infeksjoner og nyreskader. Kjønnslemlestede kvinner kan også få større problemer i forbindelse med graviditet, svangerskap og fødsel.

— Hvordan blir de gravide?

— Det har jeg selv også lurt på, mange ganger. Noen har nok vaginalt samleie, selv om det må være veldig smertefullt. I noen tilfelle skjer befruktning etter at mannen har ejakulert inntil skjedeåpningen, sier Heidi Thornhill.

Tror på mer informasjon

På sykehuset kan kvinnene få underlivet sitt åpnet. Haukeland universitetssykehus fører ikke statistikk over disse operasjonene, men på Ullevål sykehus har 130 kjønnslemlestede kvinner fått slik behandling de siste to årene, ifølge Østlandssendingen.

Heidi Thornhill er dypt bekymret for alle jenter som blir kjønnslemlestet.

— Det er helt grusomt. Det skjer med primitive hjelpemidler, og uten smertestillende, mot en unge som bare blir holdt dønn fast, sier Thornhill. Hun tror mer informasjon er den beste måten å få bukt med problemet på.

— Jeg vet det høres arrogant ut, men jeg lar meg stadig sjokkere over hvor kunnskapsfattige mange av disse kvinnene er. Mange er analfabeter, og har ikke den fjerneste anelse om at helseproblemene deres henger sammen med kjønnslemlestelsen de har gjenomgått, sier Heidi Thornhill.

Ber fastlegene følge opp

Jamileh Ghadir, overlege ved helsetjenesten for nyankomne innvandrere i Bergen, foretar førstegangs helseundersøkelse av alle innvandrerbarn under 12 år. Også hun tror mer informasjon er nødvendig for å komme kjønnslemlestelse til livs.

— Hvis jenter fra afrikanske land ikke er kjønnslemlestet, skriver jeg det inn i journalene deres. Så får jeg bare håpe at helsestasjonene og fastlegene følger opp, sier Jamileh Ghadir.