• Hvis politikerne ønsker å stenge bilene ute fra Stockholm, burde de bygge veier som gikk rundt. Ikke innføre køprising.

Nils Olander er langpendler og innbitt motstander av køprisingen. Vi kjører med ham siste halvpart av den syv mil lange kjøreturen inn til arbeidsplassen i sentrum. Olander reiser med bil, selv om turen koster ham 600 kroner mer i måneden etter 1. august.

Ikke for det, Olander hadde gjerne tatt bane eller buss, hvis det svarte seg.

— Køprisingen har mindre effekt jo lengre du bor ut av Stockholm. For min kone og jeg koster det til sammen 5000 kroner måneden å ta tog, mens den daglige bilturen koster 3000 kroner i bensin. Fortsatt er det billigere å kjøre bil, forklarer Olander.

Det er en vakker fredagsmorgen. Lav sol gjennom morgentåken farger landskapet gyllent. Trafikker flyter i jevn strøm innover mot sentrum fra sør.

— Er trafikken minsket siden køprisingen kom tilbake 1. august?

— Ikke særlig mye. Det gikk opp og ned med køene før køprisingen også. Jeg ser avisene skriver at det er blitt færre som kjører bil.

Olander mener køprisingen egentlig er en ekstraskatt. At begrunnelsen er mer økonomisk enn miljøpolitisk.

— Stockholmerne visste tidlig å ta seg betalt av alle som ville inn til byen. Allerede i 1622 ble det satt opp tollstasjoner ved alle broene. Den gang hyklet de ikke, men sa rett ut at det var for pengenes skyld, avslutter han.

LIKER DÅRLIG: Nils Olander mener køprisingen er innført for å skaffe ekstrapenger til staten og er innbitt motstander av nyordningen.
Håvard Bjelland