— Da jeg begynte å jobbe her for femten år siden, kjente jeg igjen alle de narkomane som gikk rundt her. Nå er det nye ansikter hver dag. De blir bare yngre og yngre, forteller Tove May Stensland.

Hun jobber i idrettsinformasjonen på Studentsenteret. Kontoret hennes ligger helt innerst i betongkolossen, like ved toalettene og telefonboksene Dermed er Stensland som regel den nærmeste å gripe til når noe går veldig galt.

Hun sier selv at hun ikke har tall på hvor mange narkomane hun har vekket på toalettet, eller hvor ofte hun må ringe etter ambulanse. Noen av dem er det ikke liv i.

— Mange av dem har vært på vei inn i døden. Den siste var i forrige uke. Da satt det en narkoman på benkene her og sov så lenge at vi måtte ringe etter ambulanse. Han fikk motgift i tide, og det gikk heldigvis bra, forteller hun.

Låste seg inne på do

Så heldig var ikke mannen som for snart fire uker siden låste seg inne på herretoalettet med en sprøyte og en nyinnkjøpt dose heroin.

— Vennen hans kom løpende ut til meg og ba om å få en pustemaske. En av treningsinstruktørene våre kom til og prøvde med hjertekompresjon, og am-bulansemannskapene fikk ham til å puste. Men han kom aldri til bevissthet igjen. Uken etter så jeg dødsannonsen i avisen, forteller Stensland.

- Hvordan blir du selv påvirket av slike hendelser?

— Det er helt forferdelig. Jeg prøver å følge med dem så godt jeg kan, for de aller fleste av dem er veldig greie. Jeg orker ikke tanken på flere av dem skal dø.

- Redder liv

Studentavisen Studvest skriver at ambulansetjenesten ved Bergen Brannvesen i fjor hadde 62 utrykninger til Nygårdsparken og Studentsenteret hvor de måtte bruke medikamenter for å få narkomane på beina igjen.

— Det reelle tallet på utrykninger er mye høyere. Vi er på Studentsenteret jevn og trutt. Narkomane oppsøker alle slags offentlige toaletter. Det er vanlige steder for overdoser, sier ambulanseleder Jan Helge Alver.

Han er full av lovord om innsatsen til de ansatte på Studentsenteret.

— Det er de kjappe nødmeldingene fra de ansatte som redder liv. Hvert sekund teller, og det hjelper ikke hvor dyktige vi er hvis vi blir tilkalt for sent. Etter syv-åtte minutter uten åndedrett er det ikke mye vi kan gjøre, sier ambulanselederen.

Kan ikke nektes adgang

Tove May Stensland forteller at det er vanskelig å hindre narkomane i å sette sprøytene sine på Studentsenteret, fordi det er et offentlig bygg hvor folk kan komme og gå som de vil.

— Mange av studentene reagerer og syns det er ekkelt. Men min erfaring er at de narkomane er harmløse. De er bare ute etter et sted å sette skuddet sitt i fred, sier hun.

STRITT: På disse benkene ved toalettene sitter narkomane etter de har tatt seg et skudd, eller mens de venter på at kjenninger skal ringe dem på telefonautomatene. – Jeg ser nye ansikter hver dag, sier Tove May Stensland. FOTO: ARNE NILSEN