— Det var en periode jeg var nervøs for å kjøre, fordi jeg stadig vekk leste om møteulykker, sier Petter Larsen, lastebilsjåfør for Veøy.

En kollega av Larsen klarte seg for en stund tilbake med et nødskrik, da sjåføren av en personbil hadde kurs mot fronten av vogntoget. Det endte med at personbilen kjørte i fjellveggen og sjåføren omkom.

Larsen har lite til overs for de veiene han tilbringer arbeidstiden sin på.

— Hele veinettet i Norge er bånn i bøtta.

149 drepte

149 personer har mistet livet i trafikken hittil i år. Hvis resten av desember forløper som normalt, fortsetter nedgangen i antall drepte pr. år.

De fleste ulykkestyper går nedover, men antallet møteulykker ser ut til å stå på stedet hvil.

Samtidig bygger vi 25 kilometer møtefri vei i året. Sverige bygger omtrent 200 kilometer årlig, og har nesten ti ganger så mye møtefri vei som Norge.

— Møtefri vei vil være et effektivt tiltak for å redusere møteulykker, og det finnes interessegrupper som mener dette går for sakte. Men så er det også mye billigere å bygge midtdelere i Sverige enn i Norge, sier Rune Elvik, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.

Bredere veier og lettere terreng gjør at svenskene kan bygge midtdelere langt billigere enn vi kan i Norge.

- God effekt

Elvik mener forsterket midtoppmerking, eller såkalt sinusfresing, vil kunne være en god løsning på kort sikt. Forsterket midtoppmerking gir lyd og vibrasjon når du er i ferd med å krysse over i motsatt kjørefelt.

— Det hindrer ingen fysisk fra å komme over i feil felt, men det krever mindre plass, er langt rimeligere, og bidrar til å redusere møteulykker, sier Elvik.

Det mener også Hans Olav Hellesø, leder for ulykkesanalysegruppen i Statens vegvesen, region vest.

— På kort sikt vil vi ha mer bruk av forsterket midtoppmerking, for å varsle de som er på vei over i den andre kjørebanen før det går galt. Det har hatt god effekt andre steder i landet, og det er gjort på E16, sier Hellesø.

15 av 36 ulykker på vestlandsveiene i fjor var møteulykker. I 13 av tilfellene foreslår ulykkesanalysegruppen midtrekkverk som tiltak.

Dårlig veistandard

Flertallet av dødsulykkene på Vestlandet skjer i Hordaland. Her får veinettet skylden for mange av ulykkene.

— Mange av disse skjer utenfor Bergen. Veinettet der er bygget for en god stund siden, og holder ikke den standarden det burde. Skal det gjøres noe med dødstallene, må det gjøres noe med veiene, sier Hellesø.

Høy fart går, ikke uventet, igjen i de fleste tilfellene. Målinger gjort av Statens vegvesen viser at over 50 prosent av alle bilister ikke holder fartsgrensene. Men gjennomsnittsfarten går likevel jevnt nedover.

— Færre drepte kan nok forklares med at farten går ned.

Vil senke kravet

For at det skal være aktuelt å bygge midtdelere på en strekning, må døgntrafikken være på minst 8000.

— Det er altfor lite satsing på midtdelere, og kravet til døgntrafikken er altfor høyt. Det bør senkes ned til 6000 biler i døgnet, og kanskje til 4000 på sikt, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.

Sagedal peker, i likhet med lastebilsjåfør Larsen, på at veiene rett og slett er for dårlige.

— Norske veier har altfor lav standard over store deler av landet. Der det er lav døgntrafikk er det også lav veistandard, men livene til de som kjører på disse veiene har like høy verdi, sier Sagedal.

— Vi må prioritere å bygge gode veier for å redde liv. Det vil også lønne seg rent samfunnsøkonomisk.