«GUD VAR I GODLUNE da han skapte naturen rundt Moss», leser vi i turistbrosjyren, legger den tilbake i reisevesken og takker værgudene for at vi fikk klarvær på flyturen over fjellet.

Vi sitter på DY2745 fra Bergen til Moss Lufthavn Rygge, den nye flyplassen «på solsiden av Oslofjorden» ifølge brosjyren. Det er ennå sommer og der nede, når vi krysser fjorden, kommer perlen i det lokale skaperverket til syne.

Jeløy eller «Jæløya» som mossingene uttaler bredt. Søndre del av øyen med sine mange herregårder har fått status som et kulturlandskap av nasjonal betydning.

– BERGENSFLYET er et flott syn under innflygingen og er blitt et symbol på den nye spennende tiden for vårt distrikt, sier Elisabeth Bern, daglig leder av Moss og omegn turistsenter.

De fire kommunene i Mosseregionen – Moss, Rygge, Råde og Våler – har gått sammen om en felles satsing for å styrke regionen som turistmål med den nye flyplassen i Rygge som innfallsport.

Bergen har så langt vært eneste innenriks forbindelsen, men i slutten av oktober følger Stavanger, Trondheim, Tromsø og Bodø etter, og 16 europeiske destinasjoner står allerede på rutekartet.

Siste nytt er at det tyske markedet om to uker åpnes med en ny rute til Berlin.

Flaggskipet i den nye satsingen er Refsnes Gods på Jeløy. Et tradisjonsrikt hotell fra 1767 med en utsikt over Oslo-

fjorden som gir sjelefred. Henrik Wergelands søster Camilla var der og fant besøket «fornøjeligt og behagelig».

Nå lokker annonser med en romantisk weekend på Refsnes, med overnatting i rom som alle har en spesiell personlige signatur. Hvert rom er utsmykket med malerier av en bestemt samtidskunstner.

VI SATSER PÅ AT REFSNES skal bli overnattingsstedet for dem som kommer til Moss på ferietur og søker en spesiell opplevelse, sier Elisabeth Bern.

Vi møter henne en seinsommerdag utenfor turistsenteret i Skoggata 52 til en byvandring med en påfølgende rundtur til attraksjonene i Mosseregionen.

Like ved durer den jevne strømmen av trailere og personbiler til og fra Bastøyfergen mellom Moss og Horten. For mange er Moss bare et sted man kjører gjennom på vei til et annet sted.

Det er litt av en markedsføringsjobb som venter turistsjefen. Moss er kjent utover landets grenser som stedet der det lukter.

Reiselivsmagasinet Zine kåret med den begrunnelse Moss i 2007 til verdens fjerde styggeste reisemål, og byen endte i år som nr. 51 av 89 foreslåtte steder i en kåring av Norges beste sommersted.

Mosselukten er stort sett historie. Røyken fra Peterson cellulosefabrikk er renset for hydrogensulfid gassene som tidligere innhyllet byen i en stank med assosiasjoner til råtne egg og kattepiss.

Lukten merkes bare svakt under spesielle værforhold og da nesten med et snev av nostalgi. «Det lukter penger», sa mossingene da stanken var som verst.

– TOGET ER GÅTT for Moss sentrum, brummer Arnulf Johannessen, brukthandler og mossingenes vaktbikkje.

Han ble hedret med Mossianaprisen 2008 for sitt mangeårige sterke engasjement for å verne byens identitet.

Han blir med oss på byvandringen sammen med turistsjefen og fnyser foraktelig når vi antyder at det skjer mye positivt innenfor byfornyelsen for tiden.

– Se deg rundt, da. Planleggere og investorer elsker Moss. Her har de fått herje vilt og river gamle bygninger nærmest på gøy, glefser vaktbikkja.

På vei til turistsenteret går vi gjennom Dronningens gate, slusen inn til kolossen av kjøpesenter midt i hjertet av Moss.

Dronningens gate rustes opp for millioner og skal bli en av landets fineste gågater. Vi stanser fjetret foran et høyteknologisk offentlig mynttoalett.

Det har bruksanvisning på norsk, engelsk, tysk og blindeskrift, og slår alarm etter 20 minutter om du blir sittende der. Gjestene hilses på døren av det ultimate mossesymbolet – en kråke i gull på rød bunn. Med åpent nebb.

Det berettes at tårnet i Moss kirke brant på 1700-tallet. Fugler ble skremt opp og varslet befolkningen. Det var visstnok duer, men ble kråker på folkemunne og mossekråken kom i byvåpenet i 1954.

– MOSS MÅ VÆRE STOLT av sin fortid som arbeiderby, sier Arnulf Johannessen og tar oss med til området ovenfor sentrum der det gamle Moss Jernverk holdt til.

«Verket» som det ennå kalles, rommer cellulosefabrikken og har fra jernverkets tid Norges største samling av arbeiderboliger etter Røros.

Et eiendomsselskap vil restaurere og verne de 22 boligene for fremtiden og hele verksområdet forsøkes fredet. Jernverkets hovedbygning er den historiske Konvensjonsgården. Der ble den nye norske grunnloven reddet noen dramatiske dager i Moss i august 1814.

Svenskene gikk til krig og landsatte 6000 mann på Kråkerøy. Alt så mørkt ut før kong Christian Fredrik kom til Moss, frasa seg tronen og godtok en avtale som ga norsk selvstyre i union med Sverige.

Salen der Mossekonvensjonen ble til er bevart, en kopi av avtalen ligger der og utenfor står et klenodium, en kommode som Christian Fredrik hadde med seg.

– Vi ønsker å åpne Konvensjonsgården for publikum, sier Elisabeth Bern og viser oss kongen. En liten mann som står i naturlig størrelse på en sokkel bortenfor gården og ser utover Mossefossen.

VI GÅR NED TRAPPEN fra fossen til Møllebyen, tyngdepunktet for den første industrielle epoken hvor bøndene fra omlandet leverte sine kornavlinger.

Møllevirksomheten flyttet ut sent på 1960-tallet og området forfalt i førti år. Så gjenoppsto Møllebyen på privat initiativ, nå som kultur— og historiesenter, og fikk i 2003 Statens byggeskikkpris.

– Jo, kapitalen har gjort noe for å bevare Moss, vedgår Johannessen. Han forlater oss for å se til brukthandelen og gir oss en varm anbefaling på turen over kanalbroen som binder Moss og Jeløy:

– Moss har en fantastisk beliggenhet. Det må være den vakreste i Norge.

Jeløy – det duvende herregårdslandskapet der Refsnes Gods troner som et minne om den lettsindige tiden på slutten av syttenhundretallet og begynnelsen av det attende, for sitere Toppen Bech.

Hennes TV-serie «Herskapelig» gjorde området vide kjent med et portrett av Røed Gård som ligger innenfor en spaserturs rekkevidde fra Refsnes Gods.

– Jeg har prøvd å skape et sted der folk senker skuldrene når de kommer, sier verten Hans Torer Mamen. Vi møter ham slik han ofte ses, avslappet ved et utebord, gjerne i prat med besøkende.

Faren overtok den 300 år gamle falleferdige hovedbygningen i 1975 og restaurerte den. Hans Torer prøvde gårdsdrift da han overtok ansvaret i 1980-årene, men ga opp og tenkte nytt.

Resultatet er et senter med 10-15 kunst- og kulturbedrifter, blant dem et glassblåserverksted. Der trollbindes vår fotograf av et motiv fra vinduet, med utsyn mot Røeds vakre rosehage.

RØED igjen ligger et steinkast fra Alby, den eldste gården på Jeløy, med røtter i vikingtiden. Der er i dag F-15, et av landets ledende samtidskunstgallerier.

Eller du kan gå gjennom den svale Albyskogen ned til stranden der Oslofjorden skvulper mot finslipte fjæresteiner. Så stikke innom galleriets kafeteria og smake på albykringlens hemmelige oppskrift. Som skillingsboller i Bergen, den nytes best akkurat der.

Alle stedene som vi har vært innom står på den populære kulturruten, en gratis buss som lørdager går fra Moss stasjon. Og få for all del med deg siste stoppet, Ekeby gård ute på jordene i Rygge.

Der er det satset på eksotiske geiter. To hundre boergeiter fra Sør-Afrika med hengende ører og et velsmakende kjøtt med lavere fettprosent enn kyllingkjøtt.

– Vi tilbyr lukkede selskaper et festmåltid med helgrillet kje og sikter mot grupper som besøker Refsnes Gods, forteller Finn-Erik Blakstad. Han gir også vinentusiaster en uvanlig smaksopplevelse.

Ekeby samarbeider med vingården Fairview i Sør-Afrika. Eieren slapp på spøk boergeitene løs blant vinrankene og komponerte med stor suksess en vin basert på druer som geitene foretrakk.

GEITENE PÅ EKEBY er som geiter flest tillitsfulle og kom løpende straks Blakstad viftet med løvgreiner og signaliserte mat denne seinsommerdagen.

På denne tid av året er de mest innendørs, men lokker Mosseregionen deg når sommerferien igjen står for døren lover vi på vegne av de sjarmerende skapningene med refrenget fra den kjente deLillos slageren:

«Når du en gang kommer neste sommer, skal vi atter være der...»

Håvard Bjelland
Håvard Bjelland
Håvard Bjelland
Håvard Bjelland
Håvard Bjelland