• Elevene og barnehagebarna har ikke fått bedre opplæringstilbud enn de hadde før.
  • Morsmålslærerne har mistet et faglig fellesskap, noe som kan gå ut over deres kompetanseutvikling.
  • Dårligere kommunikasjon mellom morsmålslærere og de øvrige ansatte i skoler som ikke er baseenheter.
  • Uklarhet rundt ansvarsforhold, og mer arbeidskrevende for enkelte skoleledere.

Det er noen av konklusjonene i en rapport som Rambøll Management har laget på oppdrag fra Bergen kommune. Hensikten var å evaluere omorganiseringen av morsmålsopplæringen som ble vedtatt av bystyret i mars 2004.

— Slitne og sultne elever

Tross store protester fra de ansatte og innvandrermiljøet gikk et stort flertall inn for å legge ned den sentrale morsmålsadministrasjonen på Møhlenpris og flytte morsmålslærerne til skolene og barnehagene i bydelene.

Målet var å øke effektiviteten ved at lærerne slapp å bruke så mye tid på å reise, og å få morsmålslærerne integrert med den øvrige lærerstaben på skolene.

Rambølls overordnede konklusjon er at det ikke er ønskelig å gå tilbake til den sentraliserte modellen. Men en rekke mangler i gjennomføringen har gjort at intensjonene ikke er nådd, skriver evaluererne.

De kritiserer også at undervisningen gis i intensive bolker på noen uker, og ikke fordelt ut over skoleåret. Det fører til lange dager for elevene, og morsmålsundervisningen kommer på et tidspunkt da elevene er slitne og sultne.

- Må redde stumpene

SV var blant partiene som kjempet imot omorganiseringen. Gruppeleder Oddny Miljeteig, tidligere leder i komité for oppvekst, mener at rapporten gir dem rett.

— Husk at dette ble gjort på tvers av rådene fra et samlet fagmiljø i Norge. Bergen hadde et internasjonalt kjent fagmiljø, og nådde ut til veldig mange av dem som trengte morsmålsopplæring. Det brøt bystyreflertallet opp, sier Miljeteig.

I 2004 fikk Venstre flertall for at det skulle opprettes et kompetansesenter for morsmålsopplæring. Det ble først gjort i høst, medgir kommunaldirektør for skole og barnehage, Anne Marit Presterud.

— Vi ser at vi ikke har gjort en god nok jobb her. Oppgavene er ivaretatt av andre i fagavdelingen, men kommunikasjonen ut til skolene har vært for dårlig, sier Presterud.

Varsler høring

Hun har satt ned en arbeidsgruppe med blant annet representanter fra de ansatte. I løpet av våren vil bystyret få presentert en sak om konsekvensene av evalueringen.

— Vi vil kreve at det blir en skikkelig høring om dette. Nå må vi berge stumpene av det vi hadde, sier Miljeteig.

Nåværende komitéleder for skole og barnehage, Tor A. Woldseth (Frp), mener problemet er at omorganiseringen aldri er blitt gjennomført etter intensjonene.

— Dette skulle jo være til fordel for lærere og elever. Men det er aldri gjennomført. De samme folkene styrer, og rektorene har ikke fått god nok informasjon, sier Woldseth.

Han varsler også at det vil bli en høring om temaet over nyttår en gang.

DANSET FOR MORSMÅL: Over 300 mennesker demonstrerte utenfor rådhuset da bystyret i mars 2004 vedtok å omorganisere morsmålsopplæringen. Tre år senere har dennye organiseringen fortsatt store problemer. ARKIVFOTO: TOR HØVIK