I avdelingen for gode dyrehistorier er denne et helt lite eventyr fullt av liv, død og kjærlighet. Dessuten gir historien ny næring til skjebnetroen.

Det var mange passasjerer i mange biler som fredag ettermiddag la merke til noe merkelig like ved innkjørselen til Fløyfjellstunnelen på Sandviksiden. De som kikket godt etter, kunne se én stor og mange små ender i veikanten. Den store lå død — med åtte bitte små unger trippende rundt seg.

— Stopp! ropte tre jenter til sjåfør og far Trond Skagestad, som så gjorde.

Og nå piper de syv overlevende andungene i en kasse på en terrasse i Godvik. Dun-nurkene er trolig bare tre-fire dager gamle og trenger litt stell før de slippes ut i naturen på egen hånd.

— Vi har kjøpt inn godt med andefôr og regner med å ha dem en måned før vi slipper dem ut i et vann i nærheten, forteller Caroline (16) og Katarina Skagestad (13) og venninnen Lise Solem (17).

Det er ikke første gang Caroline og Katarina steller andunger. Da lillebror var på vei, kjøpte deres mor hver sin andungene til jentene. De ble værende hos familien i noen måneder, helt til reven kom forbi...

— Jeg vokste selv opp med ender, så jeg synes dette er kjekt, forteller Svanhild Skagestad.

Var det så helt tilfeldig at åtte andunger i nød havnet hos familien Skagestad? Neppe, svarer nok de som herved har fått styrket skjebnetroen.

RESERVEMØDRE: Fra venstre: Caroline Skagestad, Katarina Skagestad og Lise Solem.
Foto: Eirik Brekke