Klokken er 05.30. Vågen ligger speilblank. Stillheten råder på Torget. Fiskehandler Alf Husebø løsner første bolt til pakkhuset. Han er morgenfuglen over alle morgenfugler. Hver dag rigger han seg til før de andre på Fisketorget.

Konkurrerer med seg selv

— Jeg konkurrerer med meg selv og ser hvor raskt jeg kan få vognene på plass. Det er min form for morgentrim, forteller Alf Husebø. Et tak på hjul er det første han griper tak i inne i skuret. Hele fire vogner og to tak fester han bak på sin burgunder Citroën Berlingo. Som et rullende tog kjører han over Blomstertorget.

Havets delikatesser hopper ikke lenger rett fra Vågen opp på fiskehandlerens disk.

Fra alle verdens hjørner strømmer turister til Bergen i disse dager. Alle skal de innom Fisketorget. Lite aner verken de eller bergenserne om alt slitet som ligger bak, før fiskehandlerne har fått sine vogner frem og lagt fisken på plass.

Mye bedret

Et deksel i asfalten tas bort. Vann og strøm kobles til. Ikke visste vi at fiskehandleren kan sette på kaffetrakteren og få varmt vann i en liten bereder så snart første vogn er satt på nøyaktig plass.

— Mye er bedret gjennom årene, men vi fiskehandlere har slåss for hver ting. Utallige ganger har politikerne hatt fine vyer, men det har tatt tiår å få noe gjennomført, sukker Husebø. Siden guttedagene har han vært på Torget, fulgt i sin fars fotspor. Men han er utdannet vernepleier. Om Fisketorget hadde en fremtid, visste han ikke.

Gloser på engelsk, tysk, japansk og italiensk suser gjennom luften i et øredøvende virvar midt på dagen. På morgenkvisten høres bare fuglesang før neste fiskehandler, Arnfinn Djukastein, kommer kjørende med sin bil. Selvsagt vet vi hvem syvsoveren blant fiskehandlerne er, men den hemmeligheten røper vi ikke.

Små knep benyttes for å få god utstillingsplass for fisken. Alf Husebø er blitt en mester i å improvisere. Han drar benkeplatene over bukkene og løfter minst mulig. Elektriske motorer trekker takdukene ut. Fiskehandlerne og tørrfisken skal beskyttes mot vind og regn.

Bryter stillheten

Mobiltelefonen bryter stillheten. Husebø forhandler fisk ved siden av og er i kontakt med aktuelle kjøpere i Sverige, Italia og Spania mens han rigger.

Nærmere klokken 6.30 hentes fiskekassene ut av kjølelageret. Fisken legges på nyvaskete bord. Morten Husebø Solberg kommer og hjelper til. Tre ganger om dagen fornyes varene.

— Uten turistene ville Fisketorget ikke overlevd, mener Husebø. Han gleder seg over at det er blitt populært å jobbe på Torget igjen. Turistboomen begynte rundt 1980 og ser bare ut til å vokse.

— Hvordan sikrer dere salget?

— Den som skal selge fisk på Fisketorget i Bergen må være frisinnet og åpen, en liten skuespiller. Vi må skape litt liv og moro. Er det ikke det som gjør at folk strømmer til Bergen?

<b>NY SALGSDAG: </b>Alf Husebø (til h.) og Arnfinn Djukastein henter traller med fiskekasser på kjølelageret. <p/>ARNE NILSEN (foto)
<b>GRYR AV DAG: </b>Snart er vognen på ny på plass under fiskehandlerens tak.<p/>ARNE NILSEN (foto)
<b>MORGENTRIM:</b> Alf Husebø skyver takvognen på plass på Torget.<p/>ARNE NILSEN (foto)