Hvem? Marit Hesby, mor

Hva? Sønnen Hans Christian Ostrø ble kidnappet og halshogget i Kashmir i India i 1995

Han var den som alltid tok parti for de svakeste. Han som trodde på det gode i mennesket og bar fluene ut i fri.

På fjelltur i Kashmir i India blir 27-åringen Hans Christian Ostrø plutselig tatt til fange av geriljaen Al-Faran sammen med fire andre vestlige turister.

Hjemme i Trondheim hører mamma Marit Hesby om kidnappingen på radio. Hun vet at sønnen er i det samme området, men tenker umiddelbart at det sikkert ikke er han. Det er nødt til å være noen andre.

— Egentlig var jeg optimist hele tiden, også etter at vi fikk vite at han var tatt. Men samtidig var det en veldig ambivalens, for jeg tenkte også på hvor han skulle begraves, sier Hesby.

I fem uendelig lange uker lever hun og resten av familien i uvisshet. De reiser etter hvert til India for å være nærmere det som skjer. Under en lunsj sammen med pårørende til de andre som er kidnappet, får de vite at det er funnet en hvit kropp i nærheten av en landsby i Kashmir. Fremdeles tenker Marit Hesby at det helt sikkert ikke er hennes sønn. Hun synes synd på familien til han som er funnet.

Først halvannen time senere, mens de er på den norske ambassaden, kommer beskjeden. Den lemlestede kroppen, som ble oppdaget av kvinner på vei till elven for å vaske klær, tilhører Hans Christian. I underbuksene hans ligger små brev og dikt som 27-åringen har skrevet til venner og familie.

— Det var ubeskrivelig grusomt. Du tenker kanskje at du er forberedt, men det er du ikke. Jeg har gjenopplevd den beskjeden så mange ganger.

Bare en av mennene som ble tatt til fange av Al-Faran-geriljaen klarte å rømme. De tre siste er aldri blitt funnet.

— Hvordan kommer man seg videre etter noe slikt?

- Det vet jeg ikke. Jeg kan ikke svare på det spørsmålet. Hvis noen hadde sagt til meg på forhånd hva jeg skulle gjennom, ville jeg sagt at jeg ikke kunne overleve. At det var umulig å tåle noe slikt. Men naturen går sin gang og tiden hjelper for alt. Jeg tror det viktigste er å ha gode mennesker rundt seg og ta et skritt om gangen.

Minnene om tragedien er kommet sterkt tilbake etter terrorangrepet i Algerie. Hesby gjenopplever ukene da hun gikk og ventet på nytt. Hun vet hvordan de pårørende har det og føler med dem.

— Frykten er så utrolig sterk. Det aller verste med å gå sånn og vente er at du ikke har noen kontroll, sier hun.

Etter at sønnen ble funnet drept, tok det tre år før Marit Hesby klarte å danse igjen. Kroppen var stiv som en stokk. Men plutselig en dag løsnet den opp og gleden kom tilbake.

I dag har hun et bra liv.

— Jeg lever videre med det som skjedde. Opplevelsen av å miste sønnen min har ikke ødelagt alt. Han ville ønsket at jeg skulle ha det godt. Derfor blir det helt feil å sture resten av livet, sier Marit Hesby.

GJENSYNSGLEDE: Trond Heldaas kan endelig klemme barnebarnet sitt Sara etter å ha vært gissel hos opprørssoldater i Liberia i fire døgn. Legen var på oppdrag for Leger uten grenser da kidnappingen skjedde.