MARIT HOLM

— Alle barn har rett til å ha kontakt med foreldrene sine,. Vi kan ikke ha ett sett regler for norske barn, og et annet for asylsøkere, sier Valle Hun mener at vedtaket i Utlendingnemnda er i strid med både FNs barnekonvensjon og grunnleggende menneskerettigheter.

I fem år har fembarnsfamilien av kosovoalbansk opprinnelse bodd på asylmottaket på Vestlandsheimen. I 2001, like etter at foreldrene ble skilt, fikk de første beskjed om at de måtte ut av Norge. Dette vedtaket ble anket. Tirsdag kom Utlendingsnemdas endelige avgjørelse: Barna på 3, 10, 12, 17 og 19 år får permanent oppholdstillatelse. Moren får avslag, og beskjed om å reise hjem..

— Moren får heller ikke søke om familiegjenforening med sine barn. Hvis barna vil være sammen med henne, må de forlate Norge, opplyser Rudi Bakken i SoHo (Se oss, Hør oss), en interesseorganisasjonen for unge asylsøkere.

Han forteller at familien mottok avslaget med vantro. I går var de så langt nede at de ikke orket å snakke med media.

— Det er helt forferdelig. Vi hadde ikke forestilt oss at myndighetene skulle gjøre noe sånt som dette, sier Milad Gashqaie og Sejdefa Kurgas, som begge sitter i styret i SoHo og har vært naboer med fembarnsfamilien i flere år.

- Truer barns rettssikkerhet

Fembarnsfamilien hadde satt sin lit til den midlertidige forskriften som ble vedtatt av et enstemmig Storting i fjor. Den sier at asylsøkerbarn som har vært i landet i tre år skal få behandlet sakene sine på nytt, og at det skal tas hensyn til barnas beste.

— Hvordan kan det å bli skilt fra sin mor, sies å være til barnas beste, spør Milad Gashqaie

De fem søskenene er for tiden under barnevernets omsorg - i følge SoHo fordi moren er brutt sammen på grunn av påkjenningen med å gå og vente på søknaden om oppholdstillatelse. Oppvekstbyråd i Bergen, Hans- Carl Tveit (V), og leder for oppvekstkomiteen Oddny Miljeteig (SV) karakteriserer saken som en fallitt for norsk utlendingsforvaltning.

— Den viser at norske barn og asylsøkerbarn blir behandlet vidt forskjellig. Norsk barnevernlovgivning legger sterk vekt på at barn under barnevernets omsorg skal ha kontakt med sine biologiske foreldre. Avgjørelsen viser diskriminerende holdninger, uttaler Tveit og Miljeteig.