HILDE KRISTIN STRAND

— I USA er strikking den nye yogaen. Alle, også menn, driver med det nå, sier Peggy Andersen.

Hun er Dale of Norway sin representant i USA, og gjennom annonser fikk hun kontakt med 16 damer som ville være med til Norge. Knitting tours, strikketurer, er det helt store «over there». Det har tidligere vært arrangert turer til både Irland og Hellas.

Selvsagt skal damene være litt turister, de skal ta fergen fra Gudvangen til Flåm (- jeg håper været blir bra, sier Peggy), spise middag i en låve på Fagernes, og kjøre ned Stalheimskleiva. Men først og fremst skal de strikke. Rett og vrangt, selbuvotter og gensere. De skal lære å lese norske mønstre, og i dag skal de lære det kanskje skumleste av alt: montering.

- Dette krever mot

Damene sitter i hesteskoformasjon i en bergensk konferansesal, og nå er de svært konsentrerte. Noen ser litt skeptiske ut, mens andre strikker uforstyrret videre på sitt eget plagg.

På bordet foran dem ligger en genserarm og en bol. Siden det er første forsøk, har de fått en maskinsydd del å øve seg på, slik at de slipper å være uheldige med eget plagg. Bare Sheryl Krohne dropper den blå og hvitmønstrete, som faktisk er Dales neste OL-genser for de amerikanske utøverne, til fordel for sin egen ferdigstrikkete genser.

Oppgaven er å få delene til å henge sammen. I USA strikker man nemlig stort sett for- og bakstykket hver for seg og syr dem sammen, eventuelt feller man til ermehull. Men å klippe i det ferdigstrikkete plagget, det har ikke damene vært med på før.

— Scary, sier Kristin Johnson.

— Det krever mer mot å gjøre det på denne måten, sier Rosalie Mack.

— De synes nok det er litt skummelt, smiler Siv Dyvik. Hun er produktutvikler hos Dale, og instruerer de konsentrerte damene. Først tråkler de med neonfarget tråd, så syr de, og så skal de klippe.

— Dette kalles «cut without fear» - klipp uten frykt, forteller Siv.

Helgestrikking

I USA er strikkehelger blitt populært. Da samles man for å lære mer om strikking, man får kjøpt garn og treffer andre strikkere. Massemønstringer, for eksempel i Central Park, er også populært. Det settes opp stands med informasjon, arrangerer konkurranser i hurtigstrikking, og folk stiller opp med strikketøy og strikkelyst.

— Det er mange unge kvinner som strikker, forteller Peggy.

— De er gjerne høyt utdannet, og strikker for å slappe av, og for å gjøre noe sammen, fortsetter hun.

— Niesen min strikker på fly og på flyplasser når hun er på reise i forbindelse med jobben, forteller Rosalie.

De 16 kvinnene, som kommer fra hele USA, skal være i Norge i 12 dager. De har allerede fått med seg 17. mai, og la der sin elsk på bunader, og skal nå strikke seg fra Bergen til Oslo. Dagens kurs er det første av i alt tre såkalte workshops. Den neste handler om mønster, mens den siste blir arrangert hos Husfliden i Oslo. Da er det selbuvotten, både mønster og historikk som står på programmet.

Gode garnkunder

Hannah Lassen, også hun fra Dale of Norway, demonstrerer ulike garntyper for amerikanerinnene.

— Den er god til å strikke strømper med. Den holder godt, sier en kjenner.

— Finnes den i flere farger, lurer en annen på når Hannah viser et spraglete garn.

Gjennom samarbeidet med Peggy og Therese Chynoweth, som også er med på turen til Norge, selges både garn og andre produkter fra Dale i USA. Men sortimentet er et litt annet enn i Norge, og damene er interessert i hva som rører seg på det norske garnmarkedet. Selvsagt skal de også innom Dales fabrikk, mest for å se, men også for å fylle koffertene med garn og gensere.

— Disse damene sjekker gule sider før de kommer til et sted for å finne ut hvor det er garnbutikker, sier Hannah og smiler.

Gode dager for bergenske garnforretninger, med andre ord. Så spørs det om åttebladsroser og selbuvotter dukker opp på amerikanske kjendiser og under amerikanske juletrær om en stund.