• Manglet ledelse* Selvmordsteori dominerte* Internt gruppepress

En rekke feil ble gjort da Monika-saken ikke ble gjenopptatt. Det innrømmer hordalandspolitiet i et svar til Riksadvokaten.

En granskningsgruppe fra Riksadvokaten ga i februar svært konkret kritikk av etterforskningen av dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8) — som at politiets sluttavhør med Monikas mor grenset mot manipulasjon.

Politiet har tidligere beklaget å ha gjort feil, men ikke kommet inn på hva konkret de mener ble gjort galt. I det 22 sider lange svaret, som BT har fått innsyn i, kommer de med flere punkter:

  • Manglende ledelse. Den som var formelt ansvarlig for saken — daværende lensmann Odd Dale - sørget ikke for etterforskningsledelse etter at en leder fra Bergen trakk seg ut en måned etter dødsfallet.
  • Manglende ressurser. Selv om de ikke manglet mannskap, førte drapet på Hilda Feste i Os halvannen måned etter Monikas dødsfall til at ressurser ble omprioritert. Kombinasjon av manglende etterforskningsleder og manglende analytikere bidro til «tap av den røde tråden i etterforskningen».
  • Tunnelsyn også da Schaefer varslet. Ikke bare gikk etterforskerne seg fast i selvmord som hovedteori rett etter dødsfallet. Da Monika-varsler Robin Schaefer to år senere kom med sine innvendinger, ble de samme personene bedt om å vurdere Schaefers funn. De fant ikke noe nytt. «Schaefers opplysninger (ble) ikke oppfattet riktig. Opplysningene ble karakterisert som kjente, og Schaefers poeng om at de fremstod ubesvart i etterforskningsdokumentene ble ignorert».
  • Gikk tidlig i bekreftelsesfelle. I svaret legger ikke politimesteren skjul på at de som var ansvarlige for saken tidlig gikk i en bekreftelsesfelle. Hovedteorien om at Monika begikk selvmord «avgrenset etterforskningen ... relativt tidlig». Resultatet ble at saken ikke ble «tilført de ressurser som var nødvendige. Hovedteorien har hindret tilføring av tilstrekkelig polititaktisk kompetanse til etterforskningsgruppen.»

Åtte år gamle Monika døde av kvelning i november 2011. Dødsfallet ble henlagt som selvmord av politiet i 2012. I 2014 tok etterforsker Robin Schaefer opp alle de ubesvarte spørsmålene.

I dag sitter eks-samboeren til Monikas mor fengslet, siktet for forsettelig drap.

Les hele svaret:

Les granskningsgruppens rapport:

Schaefer nådde ikke frem med sitt ønske om å ta opp igjen saken. Selv om han fikk munnkurv av sine overordnede, gikk han til bistandsadvokaten med spørsmålene. Det førte til slutt til gjenopptakelse av saken.

«Ikke minst beskriver (Riksadvokatens arbeidsgruppe) svakheter i håndteringen av varselet fra januar 2014. Politimesteren beklager at det ikke var systemer som håndterte disse svakhetene i Monika-saken», heter det i svaret som er signert konstituert politimester John Reidar Nilsen.

«Svekket av feilkilder»

I politimesterens svar legges det til grunn at Robin Schaefer ble avvist ved to anledninger, først i januar, deretter da han purret i mars 2014. Dette burde ikke ha skjedd, mener politimesteren.

«Håndteringen av Schaefers innspill er gjort uten å ta hensyn til at objektivitetskravet kan ha blitt svekket av feilkilder knyttet til bekreftelsesfeller og gruppetenkning, eller det som kalles etterforskningens ABC».

«Dette til tross for sterkt påtrykk om at saken ikke var tilstrekkelig opplyst. En viktig barriere for feilkildene ble dermed ikke utnyttet. Politimesteren beklager dette sterkt», heter det i svaret.

Det uheldige avhøret

Riksadvokatens arbeidsgruppe var i sin rapport særlig kritisk til det siste avhøret politiet gjennomførte med Monikas mor, Kristina Sviglinskaja.

Der kom etterforskerne med en rekke påstander som de mente støttet konklusjonen om at jenten hadde tatt sitt eget liv.

Riksadvokatens granskere mener at politiets argumentasjon for selvdrap ikke hadde tilstrekkelig grunnlag i sakens beviser.

«Politimesteren er enig i at dette avhøret har hatt en form og et innhold som var uheldig», skriver Nilsen.

Politiet i Hordaland forsøker i sin rapport å forklare hvorfor avhøret gikk som det gikk:

«Usikkerhet og sterke krefter for å utvikle et felles normsett og delte kognitive skjema, kan ha utgjort en subjektiv verdi for medlemmene i etterforskningsgruppen. En verdi som hemmet objektivitetskravet og kan ha hatt sviktende dømmekraft som resultat», heter det.

— Skremmende vilkårlighet

Høyres Hårek Elvenes er medlem av justiskomiteen. I en eposttil BT skriver han at Monika-saken viser «en skremmende vilkårlighetetterforskningsarbeidet».

«Kvalitetssikring av etterforskningsarbeid må skje langttidligere. I dag kreves det formalkompetanse, kurs og sertifiseringer for defleste operative politioppgaver. Dette er så godt som fraværende for etterforskningsarbeid»,skriver Elvenes.

Han mener det bør opprettes et sertifiseringssystem foravhør, og et tilsvarende system for etterforskningsledelse i større, krevendesaker.

«Politidistriktene bør ha forhåndsutpekteetterforskningsledere, og en plan som sikrer kontinuitet inntil saken ersluttført», skriver Elvenes.