TOR LEIF PEDERSEN

HILDE KRISTIN STRAND

Roald ble funnet ble funnet på en holme ved Utvær fyr, 16 nautiske mil nord for Fedje. Der hadde han sittet våt og forfrossen i seks iskalde timer.

Bergens Tidende møter Mona Haukeland og Roald Tvedt — og lille Jonas på ni måneder - hjemme i sofaen i stuen på Frekhaug. De bærer i liten grad preg av dramatikken de har vært gjennom det siste døgnet, men de vil for alltid kunne bekrefte ordtaket om at en ulykke sjelden kommer alene.

Tiltakende uvær

Roald er født og oppvokst på Flatøy og har levd i og med fritidsbåter hele sitt 29-årige liv. Båt er også blitt levebrødet hans. Han jobber som båtmekaniker ved ABL Båt & Fritidssenter på Litlebergen i Meland.

Lørdag var han og kolleger reist med en stor fritidsbåt - med hans 20 fots speedbåt på slep - til Fedje, der de skulle på firmafest. Litt over midnatt bestemte han seg for å returnere til Frekhaug med sin egen båt.

— Jeg er rimelig godt kjent i farvannet. Jeg styrte sørover og planla å gå gjennom Bognøystraumen mellom Bognøy og Holsnøy. Vinden tiltok raskt i styrke og sikten ble dårlig på grunn av regnvær. Jeg fant ikke den lykten jeg pleier å styre etter og mente jeg var kommet for langt sør. Via mobiltelefonen kontaktet jeg kollegaene mine på Fedje og fortalte at jeg ikke visste hvor jeg var. Vi holdt jevnlig kontakt med hverandre. De fortalte at de hadde varslet redningsskøyten på Fedje og at den skulle gå ut for å lete etter meg. Jeg snudde og satte kursen tilbake mot Fedje. I sakte fart styrte jeg nordvestover. Nå blåste og regnet det forferdelig og bølgene var vanvittig høye, forteller han.

Kastet mot et skjær

Etter en stund kom han inn i et område med mange skjær og så konturene av fjell rundt. Båten ble plutselig kastet mot et skjær og tippet over på siden. Sjøene fosset inn i båten. Via mobiltelefonen ringte Roald politiets nødtelefon.

— Politiet sa det ville bli sendt helikopter med infrarødt leteutstyr. Så jeg tenkte at det var best jeg holdt meg i båten så lenge jeg kunne fordi jeg lettere ville bli funnet da. Men båten ble hele tiden slått mot skjæret av bølgene, og til slutt merket jeg at den var i ferd med å synke. Jeg så en liten avblåst og rund holme 20-30 bortenfor skjæret, så jeg surret en fender rundt livet og la på svøm. Fjæresteinene var sleipe og glatte av tang og tare, så jeg kavde ganske mye før jeg klarte å komme meg i land på holmen.

Fikk kuldekrampe

— Det må ha vært en kald svømmetur?

— Nei, jeg merket ikke så mye til at sjøvannet var kaldt. Men straks jeg søkkvåt kom opp på holmen, begynte jeg å fryse i den iskalde vinden. Heldigvis fant jeg en sprekk i bakken og la meg ned der for å få ly for vinden. Hutrende lå jeg slik, uten å vite hvor jeg var. Mobiltelefonen virket ikke lenger etter svømmeturen. Mens jeg lå der og hutret, tenkte jeg med meg selv at det kom til å bli en kald natt. Jeg bestemte jeg meg for å sørge for at jeg ikke fikk panikk, og at jeg måtte tenke grundig over hva jeg gjorde. Innimellom sov jeg lett, med fenderen som hodepute. Ut på morgenen kom noen vanvittige regnskyll. Søkkvåt som jeg var, måtte jeg passe på å holde meg varm. Innimellom fikk jeg kuldekrampe, og måtte opp i vinden for å gå krampen av meg.

- Herlig å se Mona igjen

Endelig - ved 8-tiden - kom helikopteret. Om bord der fikk Roald et varmeteppe rundt seg, og kjeks og varm kakao. Turen gikk til Flesland, derfra ble han kjørt i ambulanse til legevakten. Deretter gikk turen til politikammeret i Bergen, der Mona hentet ham ut på formiddagen.

— Det var herlig å se Mona igjen, sier Roald.

— Hva tenkte du på mens du lå og frøs på holmen?

— Jeg visste jeg ville bli funnet, fant roen og la meg til å vente på redningen. Og jeg tenkte at hvis ikke letemannskapene kom til å finne meg ut på dagen, ville jeg svømme de ca. 70 meterne bort til en øy med fyrlykt. Nå i ettertid tenker jeg at det nok ikke hadde vært lurt å legge ut på en så lang svømmetur i den kalde sjøen, sier han med et smil.

Ikke skremt fra båtlivet

— Hovedredningssentralen bekrefter overfor Bergens Tidende at de fant deg på en holme 700 meter fra Utvær fyr, 16 nautiske mil - 30 kilometer - nord for Fedje.

— Sier de virkelig det? Selv om jeg ikke visste hvor jeg var, kan jeg ikke forstå at jeg er kommet så langt ut og mot nord. Utvær er jo helt ut mot storhavet! Jeg tror jeg ville sett lysene fra bebyggelsen hvis jeg passerte Fedje, sier Roald.

— Har dramatikken skremt deg fra å dra ut igjen i båt i skjærgården?

— Nei, jeg er for glad i båtlivet til at jeg lar meg skremme bort fra det. Men jeg kommer til å sørge for å ha hjelpemidler til navigeringen i den neste båten jeg skal ha. Jeg får ønske meg GPS-utstyr til jul slik at jeg kan vite hvor jeg er når jeg er ute på sjøen, smiler han.

KART: YNGVE STENSÆTH
TRYGT HJEMME I SOFAEN: Roald Tvedt og Mona Haukeland kan puste lettet ut i sofaen hjemme på Frekhaug, etter et døgn som til fulle beviser ordtaket om at en ulykke sjelden kommer alene.<br/>Foto: MARITA AAREKOL