27. juli 1943 skjøt Søren Liby ned en tysk Messerschmidt 109G-6 over nederlandsk område. Flyet og historien rundt nedskytingen er en av hovedattraksjonene på Atlantikwall Museum Nordwijk sørvest for Amsterdam. Da museet åpnet dørene 5. mai i år, på Nederlands frigjøringsdag, var Søren Libys familie blant hovedgjestene. Selv døde han i 2001, 81 år gammel.

- Folk i byen Noorden er svært opptatt av at ikke stedets historie skal forsvinne i mørket, sier Jan Liby som var på åpningen sammen med søsteren Grete og seks andre familiemedlemmer.

Kamp med flygeress

Det var en bragd (og kanskje litt flaks) at 22 år gamle Søren Liby kom hel fra luftkampen i 1943, for motstanderen var ikke hvem som helst. 38 år gamle Eugen-Ludwig Zweigart var flygeress fra Østfronten, og beæret med Ridderkorset. I sin siste luftkamp før han ble skutt ned av Liby, tok han sin 59. motstander. Zweigart hadde et glimrende fly og mer erfaring. Men den unge motstanderen fra Bergen vant luftduellen.

27. juli 1943 angrep 30-40 tyske jagerfly engelske B 25 Mitchell-bombere som ble eskortert av Spitfire-jagere, deriblant Søren Liby med sin Spitfire V. De var på vei mot Luftwaffe-flyplassen Schipol.

I loggboken sønnen Jan har tatt vare på som en verdifull juvel, skrev Liby: «Got one ME 109G 40 miles NE of Hague. Crashed in flames on the ground, pilot killed.»

Bevart i myren

Dette var nok ikke helt riktig, for Zweigart klarte å hoppe ut i siste liten, og fallskjermen åpnet seg bare en meter før han havnet i en kanal. Det reddet livet hans. Frans Franssen som var 10 år gammel den gangen, fortalte dette til Jan Liby under besøket.

Flyet ble liggende, men for fem år siden ble det oppdaget i myrområdet som nå er fuglereservat. Utgravingen måtte derfor gjøres med håndmakt og ble et skikkelig slit, men nå er restene på museum. Styrten rev av cockpit-dekselet og hovedvingene, men myren har tatt godt vare på flyet ellers, og V-12 Mercedes-motoren på 1000 kilo var intakt og kunne snurres rundt.

Zweigart fortsatte som jagerflyger, men ble til slutt drept over Frankrike 8. juni 1944, to dager etter den allierte invasjonen. Da hadde han hele 69 allierte fly på samvittigheten.

I forbindelse med åpningen prøvde museet i Nederland å spore opp familiene til de to flygerne, men fant bare den norske.

«Døvstum»

Søren Liby overlevde krigen. Men 16. august 1943 ble han truffet. Flyet tok fyr og han måtte hoppe ut. Han landet trygt på en mark og løp det han maktet. På en gård fikk han litt drikke, og løp videre. Neste dag kom han til en jernbanestasjon. Stasjonsmesteren hjalp ham videre til motstandsbevegelsen. Uten dem hadde han vært et lett bytte for tyskerne. De utstyrte ham med falske papirer på navnet Adrian Mercier, døvstum landbruksarbeider. Seinere ble stasjonsmesteren avslørt og henrettet.

Det ble en lang og nervepirrende flukt, flere ganger var det nære på, men Søren Liby hadde hellet og intuisjonen på sin side, til tross for at det var utlovet en stor dusør. Til slutt klarte motstandsbevegelsen å frakte ham og flere andre flygere til England med en fiskebåt.

27 mann

Natten til 24. oktober rømte 27-28 mann, deriblant flere amerikanere, med en 30 fots fiskebåt. De ble stoppet i tysk kontroll, men karene som lå gjemt under ruser og teiner ble ikke oppdaget. Etter vel to måneder på flukt var Liby endelig tilbake i England.

20. august dette året skulle Søren gifte seg i London, i stedet fikk hans tilkommende tilsendt hans personlige eiendeler med savnetmeldingen. Men i slutten av oktober dukket han opp, og da ble det bryllup. Nå var imidlertid tiden som aktiv krigsflyger over. De militære lederne tok ikke sjansen på at han skulle bli skutt ned enda en gang og kanskje røpe kontaktene i motstandsbevegelsen. I stedet ble han sendt til Canada som instruktør ved Little Norway, der han selv hadde vært elev i første kullet. Resten av krigen fløy han også nye maskiner fra USA til England.

I kirketårnet

Søren Liby ble født i 1920 og vokste opp på Nygårdshøyden, men i 1930 flyttet familien til Hop. Faren var direktør i forsikringsselskapet Æolus.

9. april 1940 var Søren elev ved Volda landsgymnas i 3. klasse, og meldte seg umiddelbart til innsats på Voss, der han deltok ved Skjervet. Her ble han sammen med flere andre tatt til fange, fraktet til Voss og plassert i fangenskap i kirken.

Men fangene ble ikke telt, så da de ble sendt videre var ikke Søren Liby og Svein Nygaard med. De satt musestille oppe i tårnet. Seinere på natten tok de seg ned og gikk til Vik i Sogn for å melde seg til de norske styrkene. Men det var for sent. Kampene i Sør-Norge var slutt.

Men Liby ville til England, og kjøpte en liten fiskebåt han registrerte på Havnekontoret som «Hitlers undergang». Sammen med Helge Sognes reiste han til Bømlo, og 6. juni 1940 forlot han og seks kamerater Bømlo sammen med flere andre. Av de syv omkom fire under senere krigstjeneste: Svein Nygaard, Eyolf Berg-Olsen, Pelle Platou og Ulf Wormdal.

Et liv som flyger

Allerede samme høst kom Liby til Canada, og i mai 1941 fikk han «vingen». I oktober var han endelig ferdig med spesialtrening i kampflyging, og fikk en splitter ny Spitfire.

Han fløy aktivt i nesten to år - og overlevde. Bare det var en bragd, for tapsprosenten blant jagerflygerne var svært, svært høy.

I 1947 var han en av initiativtakerne til Vestlandske Luftfartsselskap i Sandviken, som blant annet drev ambulanseflyging, og i 1963 etablerte han Bergen Airtransport som drev helikopterflyging i polare strøk. Liby var aktiv flyger til slutten av syttiårene.