– Vi ble kjapt voksne i løpet av denne sommeren, sier Synnøve Aksdal (27).

Sammen med lillesøster Kristin (22) har hun tatt over den tradisjonsrike familiebedriften i Muren, etter at deres far måtte avvikle driften i mai.

Da konkursen ble kjent, strømmet det inn meldinger fra lesere som utrykte at de ville savne forretningen, som lenge har vært en institusjon i Bergens bymiljø.

– Det var veldig kjekt, det ga oss et løft og styrket drivkraften vår for å gjøre dette, sier søstrene, som er femte generasjon i regntøy-familien.

I 1883 begynte jentenes tippoldefar å selge støvler, tøfler og regntøy i porthvelvingen. Nå skal de unge søstrene leve av det samme som forfedrene deres har gjort de siste 126 årene.

Vi er født med støvler på bena og det føles naturlig å ta ansvar .

For fiskere og moderne kvinner

I to måneder har jentene arbeidet dag og natt med oppussing.

– Folk har kommet bort, banket på og villet komme inn for å se hvordan det ser ut, forteller Synnøve.

30. juli kunne jentene gjenåpne dørene i byens eldste butikklokaler. Nå er det moderne damekåper og fargerike barnedresser som dominerer langs de hvitmalte veggene. Men elementer fra den gamle handelsstanden er også med i det 25 kvadratmeter store lokalet.

– Vi er en nisjebutikk med historie. Selv om vi er en moderne butikk, selger vi også arbeidsregntøy og oljehyre. Her skal både fiskere og kvinner med barnevogn finne det de ønsker, sier Synnøve.

Jubler over ruskevær

Jentenes timing kunne ikke vært bedre.

– Temperaturen passerte 30 grader mens vi pusset og malte. Men tre dager etter åpningen øste det ned, sier Kristin.

Og regnet har ikke sluppet taket. Den regntunge lørdagen da Alan Jackson sto på scenen i Bergen, firedoblet jentene salget.

– Det går over forventning så langt. 24 kåper var borte i løpet av ti dager, og vi har venteliste på de mest populære fargene, sier søstrene som krysser fingrene for en våt høst.

Klokken nærmer seg stengetid da et turistpar kommer innom. De kikker på sydvester.

– Turistene kjøper ofte de gule som suvenirer, forteller Kristin.

Lange tradisjoner

Jentene har samarbeidet med kommunen om oppussingen av det verneverdige bygget. Husets særpreg er tatt vare på, og det nye skiltet utenfor er inspirert av firmaets logo på 50-tallet.

Gamle bilder på veggene viser livlig handel i og utenfor myrbygningen, og en regnskapsbok fra 1947 dokumenterer at det på den tiden ble solgt dynamitt i underetasjen.

IKKE KJEDE: Her skal det ha vært drevet handel i mer enn 400 år.

– Målet er at hele bygningen skal komme til liv, men vi tar ett steg om gangen. To andre lokaler skal også bli til butikker, forteller Synnøve.

Også disse skal være værbaserte, men jentene vil foreløpig ikke røpe akkurat hva de skal inneholde. En ting kan de likevel si:

– Det blir rart om vi ikke har støvler, sier Kristin, som selv har 6–7 par hjemme.

Foreløpig er det bare regntøy som selges i Muren, men mange av de eldre kundene har etterspurt pampuser (ulltøfler). Dermed blir det en del av sortimentet i løpet av høsten.

Bestemmer selv

Søstrene har alltid hatt planer om å overta familiebedriften, men det skjedde noen år tidligere enn planlagt. Kristin har startet varehandelsstudier på BI, så foreløpig er det Synnøve som har ansvaret for den daglige driften. Lørdagsfri er foreløpig et fremmedord for dem begge.

– Hvilke erfaringer har dere gjort som unge bedriftseiere?

– Vi har jobbet mye i bedriften og har lang erfaring, til tross for ung alder. Men vi tråkker veien mens vi går, jobber målrettet og har det gøy på veien. Vi er født med støvler på bena og det føles naturlig å ta ansvar, sier Synnøve.

Arbeidsoppgavene fordeler de etter interesser. Yngstesøster er den kreative som har de praktiske løsningene, mens storesøster tar seg av regnskapet.

– Hvor mye blander de eldre i familien seg inn i driften?

– Vi var spente på hvor mye de skulle ha å si, men det virker som de har tro på at vi klarer det på egen hånd. Det er ingen syvende far i huset her heldigvis, smiler søstrene.

Hva mener du om at det nå foregår handel i Muren igjen? Skriv gjerne en kommentar.

Arne Nilsen