— Jeg synes det er viktig å bråke littegrann, så man ikke blir for passiv, sier Hauken.

Det var etter at bompengene rundt Bergen i fjor økte kraftig at ingeniøren fra Paradis bestemte seg for å ta grep. 1. juli i fjor økte bompengene fra 15 til 25 kroner for privatbiler, og fra 30 til 50 kroner for tunge kjøretøy.

Tusenvis i støtte

Han opprettet en underskriftkampanje på nett, og samlet raskt inn 1443 underskrifter. I følgebrevet heter det:

Bilen er et nødvendig «onde» i dagens samfunn og det bør være mulig å tilrettelegge både for privat biltrafikk og fornuftige kollektivløsninger i et moderne samfunn uten å gjøre livet surt for småbarnsfamilier og andre grupper avhengig av biltransport.

Dette er en oppfordring til politikere om at de bør slutte å drive med ensporet tankegang som bare utnytter bilister som melkeku. Det er på tide å åpne øynene og være litt ambisiøs og innovativ.

Les mer om kampanjen her

Behandles først nå

På grunn av ein feil kommer initiativet først opp til behandling i bystyret kommende uke. Men Hauken mener saken er like aktuell ett år etter.

— Det har vært en uholdbar økning, og nå skal det vel øke igjen, sier han.

Forrige måned bestemte bystyret at det skal innføres køprising. Dette vil gjøre at bompengene blir dyrere i rushtiden. Hvor mye dyrere er ennå ikke avgjort, men eksperter BT har snakket med mener de må heves til minst 40 kroner i rushtiden for at det skal være noen effekt.Hauken har ikke troen på virkemiddelet.

— Uten et godt nok utbygget kollektivtilbud hjelper det lite. Folk må fortsatt på jobb, og fortsatt lever unger i barnehagen. Ikke alle er så heldige at de kan få forhandlet frem en god fleksitidsordning, sier han.

Hauken understreker at han er imot bompenger generelt, ikke bare i Bergen. Men han er særlig oppgitt over bompengeringen i Bergen.

— Du kan nesten ikke dra på butikken uten å betale bompenger. Vi betaler skatt, jeg synes vi betaler nok i utgangspunktet. Politikerne kan ta noen av de pengene og bruke på infrastruktur og kollektivtransport, sier han.

Viser til historien

I saken som skal debatteres i bystyret på onsdag, legger byrådet selv legger frem sin vurdering av initiativet til. De peker på at bomringen har eksistert rundt sentrum siden 1986, og at dette siden 2002 har finansiert en rekke tiltak som:

  • kollektivtiltak
  • gang- og sykkelveger
  • miljøprosjekter
  • tiltak på gatenettet i Sentrum
  • trafikksikkerhetstiltak
  • nye vegprosjekter i Bergen Dette arbeidet skal fortsette, og gjennom det såkalte Bergensprogrammet, hvor alle disse tingene er samlet, skal det brukes 9,4 milliarder kroner mellom 2012 og 2025.

Komplisert å kutte

Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) og byutviklingsbyråd Henning Warloe (H) sier de er enige i at bompengesatsene bør holdes på et lavest mulig nivå. Noen endringer ser de imidlertid ikke for seg å gjennomføre på bakgrunn av innbyggernes innspill.

De to peker blant annet på at Bergensprogrammet er et komplisert samarbeid mellom kommunen, fylket og staten.

«Byrådet kan på denne bakgrunn ikke se at det vil være mulig å redusere bompengeandelen, uten at investeringene i Bergensprogrammet vil bli svekket», skriver de.