— Hvis ikke alle får være med å leke, så kan noen bli lei seg og føle seg utenfor. Av og til blir jeg og Frida uvenner fordi vi sier noe slemt til hverandre, men så teller vi bare til tre, og så ordner det seg, forteller Thea Isabell Tveit Bakketun (5).

Det er utetid i Lundhaugen barnehage på Voss. Femåringene Frida Sivertsen Brattenborg og Thea Isabell klatrer høyt opp i treet, og speider utover hele området. Fridas lillebror Leander (2) henger på slep. Han kommer seg ikke opp, men får likevel være med å leke, for det mener jentene er viktig.

Lundhaugen er en av tre barnehager på Voss som er prøvekaniner for det forskningsbaserte mobbeprogrammet Zero. Til vinteren starter neste pulje, og i løpet av 2015 vil alle de 20 barnehagene ha mobbeprogram som en del av sitt daglige arbeid.

— Da vi bestemte oss for å ha mobbeprogrammer i skolen, ble det stilt spørsmål til hvorfor vi ikke hadde dette i barnehagen. Det var jo der mobbingen startet. Politikerne var samlet og bestemt: dette ønsket vi å få til, og nå er det endelig på plass, forteller Else Berit Kyte, kommunalsjef i Voss kommune.

En av ti opplever mobbing

Det er forsket lite på mobbing i barnehager, men en undersøkelse fra NTNU samfunnsforskning fra i fjor, viste at rundt ti prosent av de eldste barnehagebarna opplevde å bli plaget ofte. I tillegg svarte mellom 40 til 50 prosent at de ble plaget noen ganger. En NOVA-undersøkelse fra samme år viste at en av ti styrere i norske barnehager mente at mobbing forekom jevnlig. De ansatte i Lundehaugen barnehage er ikke i tvil om at det skjer.

— Det blir naivt å tro noe annet. Allerede med de helt små barna, ser vi at det danner seg et hierarki med roller. For å unngå at dette utvikler seg, slik at noen ender opp som mobbere, og andre som mobbeofre, er det viktig at vi voksne vet hvordan vi skal håndtere dette, sier Tove Barrikmo, assisterende styrer i barnehagen.

Gjennom programmet lærer de ansatte seg hvilke tegn de skal se etter og hvilke personlighetstrekk de bør være oppmerksomme på, uten at noen blir stemplet som "problembarn". De har også opprettet en støttegruppe, hvor det er to representanter fra helsestasjonen, og en person fra barnevernet som kan kobles inn for å bistå foreldre til barn som viser sosiale sårbarheter.

— Vi blir også kurset i hvordan vi snakker til barna. Vi skal ikke korrigere barna høylytt og foran alle. Det vet vi påvirker barnets selvbilde. I stedet kan vi vektlegge positiv atferd, og skryte når ting blir gjort bra, sier styrer Åse Ringheim Svane.

Fadderordning

Linnea Fjæreide Møen (5) og venninnen Sunnva Ringheim-Helgaset (4) står i gangen i barnehagen, og er snart fullt påkledde og klare for å gå ut i solskinnet.

— Vi hjelper hverandre å få på alle ytterklærne vi, forklarer Linnea.

De har snakket mye om det å hjelpe hverandre i barnehagen, og har også innført en fadderordning, hvor de eldste på avdelingen hjelper de yngste.

— Linnea hjelper meg å smøre på skiven. Det er sånn som venner gjør, legger Sunnva (4) til.

At barna er lett å lede, og suger til seg kunnskap, er ikke mobbeforsker Tove Flack i tvil om. Hun arbeider ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, og har vært med på å utvikle mobbeprogrammet som skal brukes.

— Førskoletiden representerer en unik fase i livet der barn er lettere å lede enn de vil være senere i livet. Vi vet at de utvikler seg positivt når den voksne har kompetanse til å se dem og lede dem på en respektfull måte. Dette gjelder både de barna som er utagerende, men også de barna som er stille og mer sårbare, sier Flack.

Trygge barn

Nå snuser Voss kommune på å innføre mobbeprogrammet også på fritidsaktivitetene i kommunen.

— Da vil det holdningsskapende arbeidet gå igjen alle steder hvor barn og ungdom er, sier kommunalsjef Kyte, og viser til at programmet alt blir brukt i skolen.

Hvordan mener du at man kan forebygge mobbing i barnehagen?