— Den følelsen av å gå ut herfra og vite at man kanskje skal bli klasseforstander, uten å føle at man kan håndtere en slik sak, den er ikke betryggende. Jeg føler meg ikke godt nok forberedt, sier Våge.

BT har fått tilsendt mobbepensumet for lærerstudentene på Høyskolen i Bergen. Syv sider, der to av dem omhandler tiltak, er alt det blir krevd av de fremtidige lærerne å lese gjennom den fireårige lærerutdannelsen.

— Tonen her på bygget, er at det er altfor lite fokus på mobbing. Studentene etterspør det i stor grad, sier Våge som er nestleder i Studentrådet. Spesielt kritikkverdig synes hun det er at det ikke er noen informasjon om nettmobbing.

Hun får støtte av tredjeårsstudent Anders Haugen.— Det er altfor dårlig. Det er klart det er vanskelig å få en fasit på hvordan man skal håndtere mobbing, men vi kunne i alle fall fått presentert et repertoar av forskjellige metoder, sier han.

Praksissjokket

Kunnskapsdepartementet fastsetter pliktene for lærerutdanningen, men det er opp til lærestedene selv å tolke innholdet i forskriften og å velge hvor mye tid og pensum man vil bruke på temaet mobbing.

VIKTIG TEMA: Førsteklassestudentene Maria Lind (med ryggen til), Anna Rakstang (til venstre), Tiril Brude Orrestad, Silje Rudseter, Margareth Sivertsen, Kristin Natås og Maria Torgersen synes mobbing er et svært viktig tema for dem. – Det er en stor del av jobben, sier Rakstang.
Eirik Brekke

Lærerstudentene mener mobbing burde stå på timeplanen fra første semester. I dag skjer undervisningen i tredje studieåret i faget Pedagogikk og elevkunnskap.— Vi har ikke hatt noe om hvordan vi skal takle mobbing til nå, men har støtt på problemet i praksis. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Hva sier du til en grinende 12-åring?, spør Tiril Brude Orrestad, som er på sitt første år av lærerstudiet.

Førsteårsstudentene forteller at de har hatt noe om hvordan de skal se elevene, noe som kan henge sammen med å avdekke mobbing, men at undervisningen handler lite om å håndtere konflikter.

John G. Torsvik, leder for utdanningsforbundet i Hordaland, synes det er synd at lærerstudentene ikke føler de får den kompetansen de trenger.

— Dersom man ikke får dekket behovet for denne kompetansen gjennom utdannelsen, kommer man ikke godt nok forberedt ut i skolene. Hvis elevene oppfatter at det er for liten del av pensum, så må Høyskolen gjøre noe med dette. Det er viktig at utdannelsen hele tiden evalueres, sier han.

En fjerdedel av nyutdannede lærere forsvinner fra yrket. Torsvik tror det kan henge sammen med at forventningene ikke samsvarer med virkeligheten.

— Vi kaller det gjerne "praksissjokket", og en følelse av ting ikke var helt slik man trodde, sier han.

Lagde egen forelesning

Fordi lærerstudentene ikke følte de fikk nok mobbeopplæring, tok Våge og medstudentene saken i egne hender, og hadde en egen, ekstraforelesning om temaet. Lærere ved HiB sier til BT at dette var noe skolen også la opp til, men Våge sier økten var uten veiledning fra foreleser.

Våge bruker også bacheloroppgaven til å skaffe seg mer kunnskap om mobbing.

— Jeg har valgt å skrive om skjult mobbing, fordi jeg innser at det kommer til å bli et kjempeproblem når jeg skal ut i arbeidslivet, sier hun.

Helene Remme er lærer på Nygårdslien skole og var ferdigutdannet for 13 år siden. Hun husker hvor vanskelig det var å håndtere mobbesaker som nyutdannet.— At man bare har syv sider pensum høres urimelig lite ut. Ut ifra min erfaring som lærer, trenger man caseløsning og konkret kompetanse på hva man gjør i en mobbesak. Selvfølgelig lærer man mest av praksis, men vi må jo begynne et sted, og det bør være i lærerutdanningen, sier hun.

Også lærer vil ha mer

I år er det førsteamanuensis Olav Mjaatvedt som har hatt undervisningen som omhandler mobbing på Høgskolen i Bergen. Han bekrefter at han bare har hatt én forelesning på tre timer om temaet med studentene.

— Det synes jeg er lite, når man ser hvor utbredt mobbing er som problem. Vi burde hatt mer undervisning direkte om mobbing, sier han.

Samtidig understreker han at mobbing er et tema som blir indirekte berørt i mange andre deler av undervisningen.

Han mener politikerne bør legge sterkere føringer for at mobbing skal bli en større del av lærerutdanningen.

— Med det alvor og oppmerksomhet mobbeproblemet får på høyt politisk nivå, er det merkelig at det ikke legges sterke krav til at utdanningene gir omfattende innføring i problemet, sier han.

Jobber for mer pensum

Kullet til Våge er det første kullet som går på den nye lærerutdanningen. Hun er oppgitt over at det heller ikke i reformen av utdanningen ble lagt inn mer informasjon om mobbing.

Fagutvalget på skolen jobber for å få mer mobbing i pensum, og hun håper det vil komme.

— Det er jo klart at hver mobbesak er forskjellig, men det ville likevel hjulpet å lære noe om hvordan man finner ut om det foregår mobbing og hva som er fremgangsmåten når det skjer, sier hun.

Følg Vær en venn på Facebook her.