FOR ISEN KOM ALLTID de vintrene, i hvert fall nesten alltid, og i hvert fall mye oftere enn i våre slapsete tider. Først kom barfrosten i romjulen, så stålisen i januar. Deretter kom snøen meterhøy. Da måket vi skøytebaner. Drømmenes baner.

Mitt Alma Ata, mitt Davos, var Tveitevannet. Der jeg drømte meg runde etter runde. Ingen var klar over det, men jeg var Alf Gjestvang, Oleg Gontsjarenko og Juhani Järvinen, Tandberg-heltene. Inntil jeg kolliderte med en eller annen Sonja Henie som vaklet rundt på kunstløpsskøyter — og vår felles drøm gikk på ræv og hun fikk hull i hodet.

ANDRE HADDE SIN ISDRØM andre steder. På «Møllaren», Krohnsminde, Skansemyren eller Mulebanen. På Solheimsvannet, Kristianborgvannet, Skomakerdiket, Kloppedalsvannet, eller Jomfrudammen. Vi var overalt den gangen. På «Lilletveiten», «Storetveiten» og Myravannet, det med Hjallis. Og Nordåsvannet, for dem som ikke lyet foreldrene.

Vi var en skøytehær. I strekkbukser og lange undikker, i Cortina-genser og Fanajakker, i tantestrikkete raggsokker og selbuvotter. Når isen kom, tok vi «bekerne» og Romika-snøsokkene fatt og la i vei mot sprøyteis og bunnfrosne vann.

Noen gikk til fjells til Nubbevannet. Og var det en ekstra god vinter, ble det sprøytet på Festplassen. Men der var det mest droltunger.

I VOTTENE bar vi skruskøyter, reimskøyter, snabelskøyter og lengdeløpsskøyter. Mens Ballangrud og Ving-skøytene klanket rundt halsen, nyslipte hos en kompis med slipestativ.

Det hendte at de dristigste stakk tungen borti skøytestålet for å sjekke om den hang fast. Det angret de alltid på.

Og de som mistet nøkkelen til skruskøytene angret, de også, for de måtte gå kilometervis hjemover på skøytene i mørke vinterkvelden, og kom hjem på grinen og med hull på innsiden av buksene.

I ENDA MØRKERE vinterkvelder, etter at salmeversene var pugget, gikk vi gutter sammen ned til den islagte Fridalsbanen (Takk, vaktmester Jørgensen). Der strakte vi ut en skøytebeskytter til en ikke helt tilfeldig jente. Grep hun tak, ble kvelden en kjærlighetskarusell, rundt og rundt på den lille banen til det svimlet for oss. Neste dag kom det gjerne et brev med kurér fra jenteplassen til gutteplassen, og kinoavtalen var i boks før det ringte ut.

Det var iskald beregning.

BIRKHAUG OG OMDAL
BIRKHAUG OG OMDAL
BIRKHAUG OG OMDAL