Hun går med boblebukse og gode sko for ikke å fryse. Det er et kaldt hus hun har fått tildelt som midlertidig bolig av Statens vegvesen i Hopsnesvegen 48, like over rundkjøringen på Hop. Når hun ser på tv på kjølige kvelder må hun hente dynen inn i stuen for å være i stand til å holde varmen. Det hjelper lite å skru opp ovnene. Kulde og vind trekker inn fra dører og vinduer. Utenfor dundrer trafikken forbi.

— Jeg er blitt holdt for narr av kommunen, ført bak lyset og lurt til å flytte. Livskvaliteten min er helt borte. Jeg har problemer med å sove om nettene fordi jeg grubler så mye på dette. Det er en veldig hard fysisk og psykisk påkjenning, sier Josefsen.

Siden Fana kommune vedtok i 1968 at det skulle legges vei tvers gjennom den idylliske boligen i Hardangerveien 5c, har Evelyn og ektemannen levd med trusselen om at myndighetene ville ta fra dem huset som ble oppført i 1884.

Vil bo der hun er vokst opp

Mannen døde for 12 år siden, så Evelyn var alene om å motta det endelige brevet om at kommunen ville overta huset i august 1999. Statens vegvesen måtte ha tomten til å legge vei i forbindelse med Midtun/Hop-traseen.

— Det er en katastrofe å miste hjemmet sitt gjennom 42 år på den måten, men jeg var forberedt på situasjonen siden dette har vært et tema så lenge. Det eneste jeg hadde en forventning om, var at kommunen skulle hjelpe meg å finne noe nytt, sier Josefsen.

Hun ville ha et hus eller en tomt nært Nesttun sentrum, for det er her hun har levd hele sitt liv, det er her hun har sitt nettverk. I tillegg ønsker hun seg mulighet til å leie ut leilighet i kjelleren. Slik var det i huset hun hadde, og den inntekten har hun belaget seg på som en del av pensjonen sin etter at mannen døde.

— Jeg prøvde selv å finne både tomt og hus, men Nesttun er et pressområde. Kommunen gjorde lite, men 25. januar 2001 lovet de at jeg skulle få kjøpe en tomt på Midtunhaugen. Det var jeg veldig fornøyd med. Marit Sørstrøm i byrådsavdeling for miljø og byutvikling sa at saksbehandlingen ville ta mellom to uker og to måneder. Det stolte jeg selvfølgelig på, sier Josefsen.

Eieren av tomten, byggmester Øyvind Nydal, sa seg villig til å selge en av sine fem tomter til Josefsen. Og kommunen ville åpne for boligbygging på området som har vært regulert til barnehage siden 1993.

- Bedre med namsmannen

— Jeg trodde at dette var noe som ville ordne seg raskt. Derfor sa jeg meg villig til å flytte inn i dette huset som jeg ble tilbudt av Statens Vegvesen for 2000 kroner i måneden. Hadde jeg visst at prosessen ville ta så lang tid, ville jeg aldri flyttet inn her. Da skulle jeg heller ha ventet til namsmannen kom og bar meg ut. Saken ville fått en annen oppmerksomhet på et tidligere tidspunkt, og jeg ville trolig hatt et skikkelig sted å bo nå, sier Josefsen, som fremdeles ikke vet om hun vil få tomten hun er blitt lovet.

Vi har beholdt ytterklærne på, men blir iskalde av å sitte her og prate med 65-åringen bare et par timer. Luften er fuktig og i gangen og på badet lukter det mugg.

— Jeg har dobbelt så høy strømregning her som jeg hadde før, selv om jeg har bare halve arealet å varme opp, sier Josefsen.

Ser etter hus

— Hvorfor kjøper du ikke bare et hus?

— Jeg har vært på utkikk det siste året, men ikke funnet noe som passer nær Nesttun sentrum. Og jeg vil jo helst ha den tomten, sier Josefsen.

— Hvorfor finner du ikke en annen bolig mens du venter?

— Jeg orker ikke å flytte to ganger til. Det er så belastende å flytte.

Josefsen har prøvd å spørre kommunen om det er mulig at hun kan få en liten flik av et friluftsareal på Midtunhaugen.

— Da fikk jeg beskjed om at så enkelt er det ikke. Men det er enkelt å jevne folks hus med jorden og ødelegge livene deres, sier hun.

Det er sannsynlig at et par hus blir ekspropriert i forbindelse med utbygging av bybanen også. Josefsen har ingen råd til de uheldige huseierne.

— Nei, vi privatpersoner har ingenting vi skulle ha sagt. Kommunen gjør bare det de vil, og de føler tydeligvis ingen forpliktelse til å ordne opp, sier hun.

BITTER OG FORTVILET: Evelyn Josefsen måtte flytte fra huset sitt på Nesttun da kommunen overtok det med tvang vinteren 2001. Siden den gang har hun bodd i dette trekkfulle, nedslitte huset i Hospsnesveien som hun fikk tildelt som en midlertidig løsning av Statens Vegvesen. - Jeg hadde aldri flyttet hit hvis jeg visste at det skulle ta så lang tid for kommunen å skaffe meg tomten de har lovet, sier 65-åringen.<p/>Foto: TOR HØVIK