— Skipene kommer til å forlise igjen og igjen hvis ikke noe blir gjort. Nå må politikerne ta ansvar. Pengene er der. Det er bare å sette i gang, sier Hilt.

60-åringen fra Fyllingsdalen vet hva det vil si å miste noen på havet. 30. august 1983 gikk lastebåten Raunefjord ned ved Stad. Om bord var faren hennes, Sigurd Jarle Wingsternes.

Han hadde pensjonert seg fra sjømannslivet bare fem år tidligere, men ble med på turen for å hjelpe en kamerat. Wingsternes elsket havet og Norskekysten ifølge datteren.

- Den natten kom jeg aldri i seng

Augustværet i 1983 var dårlig og ved Buholmen blåste det opp til storm. Siden alle de fire som var om bord omkom i forliset er det vanskelig å vite nøyaktig hva som skjedde. Men ifølge de opplysningene Karin Margrete Hilt fikk i etterkant, så hadde lasten forskjøvet seg på grunn av uværet.

— Jeg fikk beskjed av min mor om at båten var meldt savnet om kvelden. Den natten kom jeg meg aldri i seng. Jeg satt oppe og prøvde å ringe min far. Vi var i sjokk og ante ikke hvor vi skulle gjøre. Det var ingen som hjalp oss på den tiden, forteller Hilt.

De første dagene var været for dårlig til å sende ut redningsmannskaper og båter. Først etter fire uker ble faren Sigurd og kameraten hans funnet i skipsvraket av dykkere fra Kristiansund. Resten av mannskapet ble aldri hentet opp av havet. De to unge mennene hadde familie og små barn hjemme.

— I ettertid er jeg veldig takknemlig for at vi faktisk fikk en grav å gå til. Det hadde vært enda verre hvis faren min aldri hadde blitt funnet, sier hun.

Sterke minner

Selv om det er lenge siden ulykken skjedde er minnene fremdeles sterke for Karin Margrete Hilt. Hun tør ikke reise med Hurtigruten fordi det gir henne ubehagelige tanker om vraket ved Stad. 60-åringen husker med gru da båten farens båre kom til Kristiansund, der hun og søsknene stod og ventet.

— Sorgen går aldri helt over. Den ligger der alltid, selv om man lærer seg å leve med den, sier hun.

Engasjementet for skipstunnelen har Hilt fått fordi hun ønsker at andre skal slippe å oppleve det hun og familien måtte gjennom for snart 28 år siden.

— Altfor mange menneskeliv har gått tapt på denne strekningen. Det får ringvirkninger i flere generasjoner etterpå. Ulykkene fører til lidelse, redsel og tap av gods og verdier. Derfor håper jeg at skipstunnelen snart blir en realitet, sier hun.

Les mer om skipstunnelen ved Stad i BTMagasinet denne helgen.