HAN VAR 55, hun var 60, de hadde vært gift i fire år. Det var en sommerdag på landet i 1988. Plutselig ble alt mørkt. Alf Inge lå på bakken med hjerteinfarkt.

Som ved et under reddet han livet. Hjerteoperasjon fulgte, og lang tids rekonvalesens. Etter en tid førte sterke hjertemedisiner til at Alf Inge mistet ereksjonen.

— Det skjedde gradvis. Til å begynne med følte jeg det som et nederlag. Du vet, mye av den mannlige identiteten er knyttet til ereksjonen, og jeg visste ikke hvorfor den forsvant. Ingen hadde fortalt meg at medisinene hadde slike bivirkninger.

— Jeg snakket åpent med Helma om det, og vi ble enige om at jeg skulle ta det opp med legene på Haukeland sykehus. Der var det ingen hjelp å få. De bare plystret og så en annen vei, forteller Alf Inge.

EKTEPARET tar imot oss i en koselig seniorleilighet i Kirkegaten i Sandviken. Nesten 20 år har gått siden den dramatiske dagen på landstedet. De har lært et og annet siden den gang, om hva som betyr noe i livet.

— Jeg våkner av og til om natten og ser på Helma som sover ved siden av meg. Og jeg tenker på hvor heldig jeg er, som har et menneske å leve sammen med i kjærlighet og fortrolighet. Jeg har en god hånd å holde i, og kjenner varmen fra et menneske jeg elsker. Du vet, slike opplevelser setter potensproblemer fullstendig i skyggen, sier Alf Inge.

HELDIGVIS hadde Alf Inge en fastlege som lånte sitt øre til ham. Han fikk injeksjonssprøyter som han benyttet i flere år. Det hjalp noe, men ereksjonssvikten var noe paret måtte lære seg å leve med.

— Vi snakket mye om det. Jeg er glad vi alltid har hatt et åpent og vennskapelig forhold, sier Helma.

— Følte du Alf Inges potenssvikt som et nederlag i forhold til din egen kvinnelighet og seksualitet?

— Nei. Etter hvert visste vi jo bakgrunnen for problemene. Det var en naturlig bivirkning av medisinene, og slikt må man bare forholde seg til.

— Følte du et savn?

— Egentlig ikke. For oss ble det viktig å fokusere på alt det gode vi hadde sammen.

DA VIAGRA KOM på markedet i 1998, var det en lettelse for paret. Etter prøving og feiling fikk de pillen til å fungere.

— Til å begynne med var vi litt skuffet. Et av problemene med Viagra er at den bare virker i noen timer, så vi måtte planlegge samleiet. Senere gikk vi over til Cialis, som har en virkningstid på inntil 36 timer. Med den slapp vi å ha sex på kommando, og det passet oss godt, sier Alf Inge.

Ikke før hadde paret fått seksuallivet på rett kjøl, så fikk Alf Inge prostatakreft. Etter intensiv strålebehandling forsvant ereksjonen helt. Nå hjelper verken Viagra eller Cialis mot ereksjonssvikten.

— Å sette seg ned med tungsinn og dø litt hver dag, er ikke noe for meg. Jeg er kjemisk kastrert, men vil likevel påstå at jeg er heldig. Jeg lever, og har et fantastisk menneske ved min side, sier Alf Inge.

I DAG ER han formann i prostatakreftforeningen (Profo) i Bergen. Han bruker mye av sin tid på å holde foredrag om hvordan det er å leve med denne krefttypen. Han har valgt å stå åpent frem med sin impotens, fordi han vil lette byrden for andre som sliter med det samme.

— Det kan være ensomt å bli impotent. Mange klarer ikke engang å snakke med sin partner om det. Selv om potenspillene har ført til større åpenhet omkring erektil dysfunksjon, er temaet er fortsatt veldig tabubelagt. Det må vi gjøre noe med, sier Alf Inge Pettersen.

Jan M. Lillebø