Familiens hus i Bergo på Lærdalsøyri var det tredje som tok fyr. Familien med seks barn har mistet alt unntatt tre biler som Tor Anders Offerdal evakuerte etter at det ble klart at huset ikke sto til å redde.

Sammen med konen og de tre hjemmeboende barna på 17, 19 og 20 år kom han seg ut da naboen ringte på og varslet dem om at det brant i et annet av nabohusene cirka 100 meter unna.

Sto midt i det

— llden tok raskt fatt i gresset og gjerdet, det var et inferno av gnister, og vi sto midt i det. Vi sprang inn og ut med vannbøtter og prøvde med brannslukkingsapparat.

Det brant over alt - hvor enn du snudde deg

Tor Anders Offerdal, brannoffer

— Vi har en brannhydrant ved siden av huset, men slangene brant opp da de ble koblet på. Da vi så at flammene eskalerte, måtte vi bare komme oss vekk. Det brant over alt - hvor enn du snudde deg, forteller han.

Offerdal tror de holdt på 15-20 minutter før de ga opp. Det var på tide å komme seg vekk. Han var den eneste som fikk med seg litt klær da han tilfeldigvis hadde en bag med skift stående.

Holdt på hele natten

Barna var kommet i sikkerhet rundt midnatt, mens konen som er hjelpepleier hjalp til på sykehjemmet. Tor Anders Offerdal ble med i slukningsarbeidet rundt omkring på Lærdalsøyri, trampet på plener, løp rundt med vannbøtter, evakuerte gassflasker fra Esso-stasjonen, flyttet bilen for en kompis. Helt frem til halv åtte søndag morgen.

— Det var godt å være i aktivitet, så slapp jeg å tenke, sier han da BT møter ham.

Sammen med andre evakuerte sitter han på Håbakken kafé ved innløpet til Lærdalstunnelen. Han har fått seg en times tid på øret på en benk med et lite teppe over seg.

«Begynner å gå opp for meg»

18 timer etter at brannen brøt ut, minutter før varaordføreren kommer til kafeen for å informere om status for slukningsarbeidet og om noen kan reise hjem samme kveld, har han det tøft. Veldig tøft.

— Det begynner å gå opp for meg, sier han stille. - Men jeg må tenke at det er bare materielle skader. Det er helt utrolig at ingen liv gikk tapt, helt utrolig.

Moren Borghild Offerdal forteller at sønnen og barnebarna kom søkkblaute til huset hennes i Brattegjerde etter at de hadde prøvd å redde sitt eget hus.

«Har du sett huset mitt?»

På Håbakken kafé sitter familier og kjente og prater lavmælt. Alle har en historie å fortelle. De kan ikke tro at noe sånt kan skje i rolige Lærdal. Og det gikk så fort.

— Det var som bensin på et bål. Ett hus tok fyr, og så var det plutselig tre, forteller Oddvar Bjørkum med bristende stemme.

Han vet ikke hvordan det er gått med familiens hus i Hillegård. På lang avstand med kikkert har han sett at det står, men så var det tilstanden, da.

Hver gang det kommer noen inn på kafeen som har vært nede på øyri, spør folk forventningsfullt: "Har du sett huset mitt?"

«Ekstremt gale»

I andre etasje på Lærdal sjukehus sitter Ingebrigt Wangensteen Gjerde (71) med maske over nesen og får surstoff og inhalasjonsmedisin.

BRUKTE SNØMÅKE: - Gnistene føk, og jeg sprang rundt og slo dem ned med en snømåke. Jeg var livredd, forteller Ingebrigt Wangensteen Gjerde (71).
RONALD E. HOLE

— En forferdelig natt, ekstremt gale, sier han og rister trøtt på hodet. Det suser i flere masker, i mange timer har det vært et jevnt sig av folk som har fått røykskader. Som så mange andre her har Wangensteen Gjerde røde øyne etter mange timer i røyk og uten søvn. Helt til halv ni søndag morgen holdt han på.- Jeg kjenner ikke noe på pusten. Jeg holdt dette skjerfet foran munnen hele tiden, sier han og peker på den grønne buffen rundt halsen.

Vannpumper funket ikke

Datteren hans bor i Gjerde, i siktavstand til huset som begynte å brenne. Hun ringte sin far som også bor i Gjerde litt lenger unna.

— Brannvesenet var raskt på plass med en stor tankbil med flere tusen liter vann. Men av en eller annen grunn fikk de ikke startet vannpumpen. Hvem vet hvordan utfallet ville blitt hvis den hadde fungert, sier han og ser ut av vinduet.

Da han så hvor det bar, kom han seg hjem igjen for å sikre sitt eget og datterens hus ved å fukte veggene. Vinden blåste nemlig den veien.

Brukte snømåke

— Gnistene føk, og jeg sprang rundt og slo dem ned med en snømåke. Jeg var livredd. Et hus 150 meter fra meg brant helt ned, og plutselig så jeg at det begynte å brenne i to små uthus rett nedenfor. Jeg løp dit med to brannslukkere, hageslange og vannbøtter, spettet ut borene i kledningen og fikk helt vann innunder. Brannen slukket, sier han og smiler lettet.

I resepsjonen på sykehuset står en rødøyd og trøtt overlege Truls Jellestad. For noen minutter siden sa han at han skulle sove et par timer før det er på’n igjen. Men Men like førklokken fire på ettermiddagen kommer meldingen om at brannen har blusset litt opp igjen.

— Jeg må nok være her, sier han.

Så langtdenne dagen har sykehuset hatt 411 innom dørene. Over 100 har vært innlagt,noen bare et par timer for å få surstoff etter å ha vært i røyken i fleretimer.

I fremmed seng

Klokken nærmer seg halv seks. På Håbakken kafé begynner folks tålmodighet å renne ut. Først skulle de få informasjon om hva som skjer fremover klokken fire, forteller flere. Så er det utsatt til halv fem, men ingen ting skjer før en utsendt representant fra kommunen presenterer kjappversjonen før ordfører eller varaordfører kan komme.

Det går et lite sukk gjennom rommet når folk får høre at de ikke kan regne med å flytte tilbake søndag kveld. I den sterke vinden er det fare for løse gjenstander. Men noen kan kanskje få hente ting i huset i følge med politi eller brannmannskaper. Private tilbyr rom og senger til dem som ikke kan komme hjem, resten kan ta inn på Sogndal hotell og fraktes dit med oppsatte busser hvis de ikke vil eller kan kjøre selv.

Tankene kommer

Folk er overtrøtte etter å ha sittet hele natten og dagen på kafeen, spent på hva som skjer der nede på øyri. Siden det verken er mulig å bruke verken telefon eller nett, vet ikke alle om de har et hus å komme hjem til.

-Det brant så mye at helefjellsiden var opplyst. Jeg lurer på hva som møter oss når vi kommer ned påøyri igjen, sier Karin Moen.

— Jeg vil så gjerne sove, men det blir nok ikke så godt å få til. Tankene kommer etter hvert, sier Borghild Offerdal.