— Kristin Clemet skylder meg 150.000 kroner, mener Haugland, og regner renter på de knappe 50.000 kronene han går glipp av fra Lånekassen. De som begynte på hovedfag etter 1. august i år, får nemlig ikke ettergitt denne summen penger ved endt utdanning, til forskjell fra tidligere. Pengene tilsvarer to semestere med studielån.

Begrunnelsen fra myndighetene for å fjerne ordningen med ettergivelse av studielån, er at det nye masterprogrammet kutter studietiden ned til fem år.

«Noen må rammes»

— Både de som begynte før oss og de som kommer etter slipper unna de siste 50.000 kronene i studielån. Vi faller mellom to stoler, mener Ingunn Voster, hovedfagsstudent i Medievitenskap.

Martin Haugland irriterer seg så kraftig over problemet, at han har kontaktet sentrale politikere.

— Departementet er klar over at overgangsordningen ikke er perfekt. Men de kommer ikke til å gjøre noe med det. «Noen vil jo alltid rammes uansett», er begrunnelsen, sier Martin Haugland. Han studerer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Haugland har henvendt seg til KrFs kultur- og skolepolitikere Jon Lilletun og Valgerd Svarstad Haugland med sin frustrasjon, uten respons.

Problem avler problem

Begge de to studentene er nødt til å jobbe ved siden av studiene som følge av de økonomiske tapene. Der møter de problemer ved reformen igjen. Lengre studieår gjør det vanskeligere å ha sommerjobb. Kvalitetsreformen legger også opp til mer studier på kortere tid. Bedret studiefinansiering med 10.000 kroner kan ikke kompensere for inntektstapet, mener de to.

— I tillegg er det jo en grense på at du bare kan tjene 100.000 kroner i året før du mister studiefinansiering. Det er vanskelig å kompensere for de 50.000 kronene vi mister, påpeker Ingunn Voster.

For en student som allerede har 250.000 kroner i studielån, og som har to år igjen, hadde det hjulpet godt på økonomien å få ettergitt 50.000.

— Vi hadde trengt de pengene for å leve og bo i Bergen. Det er en dyr by, mener Martin Haugland.

RAMMET AV REFORM: - Hvilke fordeler er det ved Kvalitetsreformen som kan oppveie det vi utsettes for? undrer Ingunn Voster (23) og Martin Haugland (24). De er blitt kraftig økonomisk skadelidende, og må i tillegg bruke seks år på å få den femårige mastergraden.<br/>Foto: ARNE NILSEN