MARIANNE RØISELAND

Selv om en Terje Knudsen er ute i Hordaland, vil den harde kjerne av Hagen-kritikere fortsatt ha sine baser på Stortinget og i store fylkeslag som Oslo og Hordaland. Uten protest At det er bråk og uoverensstemmelser i Frp er ikke noe nytt. Men sjelden har vel en partiledelse forsøkt å gå så grundig og systematisk til verks for å komme bråkebøttene til livs.For ett år siden meislet partiledelsen ut en strategi for å komme nærmere regjeringskontorene. Sentralstyret reiste land og strand rundt og snakket om viktigheten av en ryddig organisasjonskultur. Fylkespartiene ble oppfordret til å velge stødige representanter som ville spille på hovedlaget. Fra folkedypet i Frp var det ingen som protesterte mot strategien som skulle strømlinjeforme partiet. Kanskje var det ikke alle som skjønte ordene fra partiets politiske elite. For det var mange som vendte dem ryggen da det først skulle handles.Men partiledelsen hadde sine kriseløsninger. I ekspressfart fattet den ny vedtak og bestemte hvem som skulle toppe listene, avviste forslag fra lokalforeninger, ekskluderte og suspenderte de ulydige og oppfordret til boikott av opprørske sjeler som Vidar Kleppe. Opportunistisk Likevel har det ikke lykkes.De opportunistiske kreftene i partiet er minst like sterke nå som for ett år siden. Hardkjøret de siste månedene har kanskje bare bidratt til å gjøre dem mer tydelige og gi dem en legitimitet. For Kleppe kjemper mot "sentralkomiteen" som trer "udemokratiske" vedtak nedover hodet på "vanlige partimedlemmer". På samme vis som Frp og Carl I. Hagen alltid har kjempet mot statlig byråkrati og maktutøvelse overfor "vanlige folk".