Ti over to om natten kimer dørklokkene i en bygård i Fosswinkels gate. Gjennom porttelefonen høres en desperat jentestemme. Hun trygler om hjelp. Ingen slipper henne inn.


Andre saker i vår DNA-serie:

Grafikk:

Noen timer tidligere : Bursdagsfesten på Nøstet er så gøy at 13-åringen glemmer tiden. Klokken nærmer seg derfor 01.00 når hun begynner på veien hjem i følge med en venninne.

Ved Sydnesplass skiller jentene lag. Det er natt til torsdag 22. juni 2006, og gatene på Nygårdshøyden er stort sett folketomme.

— Nettopp løslatt fra fengsel

I Fosswinkelsgate treffer 13-åringen på en gruppe feststemte mennesker. Noen meter bak dem går en mann alene. Han er kledd i en litt for liten rød jakke og snekkerbukser. Han stanser den unge jenten med et spørsmål:

— Har du fyr?

Det har hun ikke. For å være hyggelig blir jenten likevel stående og høre på den kontaktsøkende mannen.

Han forteller om en vanskelig ungdomstid, om feil venner, at han nettopp har sluppet ut etter tre år i fengsel. Han snakker mye.

Med ett legger jenten merke til sigaretten mannen holder i hånden. Den er plutselig tent.

Jenten blir nå for alvor nervøs. Hun skjønner hun må komme seg bort fra mannen med snekkerbuksene. Men flere forsøk på å forlate ham mislykkes.

Drapstrussel

I stedet tvinger han henne med seg inn i en blindgate. Han setter henne ned på en benk som er delvis skjult av busker.

På benken tar han kvelertak på den spedbygde 13-åringen. Han advarer henne mot å skrike etter hjelp:

— Jeg blir nødt til å drepe deg om du ikke holder kjeft.

Mannen drar jenten inn i buskene. Han presser henne mot bakken. Så forgriper han seg på jenten.

Til slutt klarer 13-åringen å stikke av fra voldtektsmannen. Uten sko eller bukser løper hun fra åstedet, og ringer på i en tilfeldig bygård.

Når ingen slipper henne inn, løper hun videre til hun treffer to menn i gaten. Disse varsler politiet. Når patruljen kommer til stedet, er voldtektsmannen borte.

Sjekker tre mann

Få dager senere ringer telefonen hos etterforskerne. En kvinne mener å gjenkjenne gjerningsmannen på en fantomtegning i BT og BA.

— Jeg har sett ham mange ganger om natten på Nygårdshøyden. Han sier han liker å gå turer og se etter pinnsvin, forteller kvinnen.

Hun mener å vite fornavnet på mannen, og hvilken bydel han bor i.

En kaféeier mener å kjenne igjen en annen mann fra tegningen. Han tipser politiet om en navngitt håndverker.

Når politiet tar kontakt med håndverkeren, forteller han at han allerede er blitt oppringt av en venninne som har sett tegningen. Hun spurte om han «driver og voldtar».

Både pinnsvinmannen og håndverkeren blir innkalt til avhør hos politiet. Det blir også en mann fra miljøet rundt Nygårdsparken.

Alle tre benekter å ha noe med voldtekten å gjøre, men godtar å avgi DNA-prøver.

Sjekker klærne

Samtidig leter krimteknikere etter DNA-spor: Noen celler de finner på jentens klesplagg kan gi etterforskerne det de trenger for å identifisere gjerningsmannen.

Mens de venter på DNA-svar, analyserer etterforskerne mobiltelefonaktivitet i området da overgrepet skjedde. Uten resultat.

Kriminalomsorgen gjennomgår sine lister for å se om det virkelig er noen menn som er nylig løslatt etter tre år i fengsel. Uten resultat.

Etterforskerne venter i spenning på svar fra Rettsmedisinsk institutt om DNA-prøvene. Svaret er nedslående.

Analysene viser at ingen av de tre mistenktes DNA-profiler matcher med DNA funnet på 13-åringens klær.

— Det er en svært alvorlig sak, og vi har gjort alle vi kunne i etterforskningen. Dessverre har vi ikke lykkes i å identifisere gjerningsmannen, sier politiadvokat Ivar Abrahamsen.

Teknologi gir ofre nytt håp

Rettmedisinsk institutt (RMI) klarer ikke å lage en fullstendig profil fra DNA-funnet på jentens klær, og sporene egner seg heller ikke til å registrere i Kripos' sporregister.

Sporregisteret er et kraftig verktøy i saker med ukjent gjerningsmann. Alle spor som legges inn her blir automatisk sjekket opp mot alle personer i DNA-registeret.

At sporene i dag ikke er gode nok til å legge inn i sporregisteret, betyr likevel ikke at overgriperen aldri vil bli tatt. DNA-teknologien har nemlig utviklet seg svært mye.

Etter at DNA-bevis fra gamle saker i England og USA er blitt oppgradert, har politiet klart å avsløre gjerningsmenn mange år etter forbrytelsen skjedde.

Forskerne ser ingen grunn til at utviklingen i DNA-teknologien ikke skal fortsette.

— Håpet er at ny teknologi kan bidra til å oppklare også denne saken en gang i fremtiden. Jeg går ut fra at man er villig til å lære og ta tak i erfaringene man har fra andre land, sier bistandsadvokat Odd Drevland.

DNA fra øreavtrykk

Ser man på erfaringene fra England bør det være håp. Paul Hackett er DNA-ansvarlig ved Forensic Science Service (FSS), som er ledende i verden på DNA-analyser.

— Vi har kommet svært langt. Før måtte vi ha et synlig spor, for eksempel at noen kuttet seg og etterlot blod på åstedet. Nå kan vi lage en profil fra eksempelvis et øreavtrykk mot et glassvindu. For ti år siden ville ingen ha trodd at vi kunne få laget DNA-profiler fra én enkelt celle, sier Hackett.

Det er flere eksempler på at oppgradering av bevis har gitt resultater:

  • Mark Henson voldtok en 23 år gammel kvinne i Nottingham i 1995. Politiet fant DNA-materiale på offeret, men det var for lite til å kunne utvinne en full DNA-profil. I 2004 fant politiet frem igjen DNA-materialet. Men ny teknologi fikk de frem en fullstendig profil. Denne matchet med Mark Hensons profil, som allerede var i registeret.
  • Et drap på en ung jente i USA i 1982 kunne oppklares 21 år senere, da sæd fra åstedet ble analysert med ny teknologi og oppgradert til en full DNA-profil.
  • Nesten 30 voldtektsmenn og overgripere i England ble pågrepet i en aksjon for et par år siden etter at krimteknikere hadde gått gjennom klær og annet bevismateriale fra saker fra 1990-tallet. Dels fant de flekker med DNA-spor på klær, som de ikke var istand til å finne tidligere. Dels greide de å oppgradere sporene til fulle DNA-profiler som kunne kjøres mot DNA-registrerte.

- En overgriper går løs

Men ikke alle er like optimistiske. Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt mener vi må skille hva som er teoretisk mulig og hva som er holdbart i praksis:

— I teorien er en celle nok til å lage en DNA-profil. Men i realiteten trenger vi mellom 10 og 100 celler på å få laget en fullstendig profil. Når man bruker få celler er man mer sårbar for feil i form av oversmitte med DNA fra andre kilder, sier hun.

Mevåg er også skeptisk til mulighetene for å oppgradere gamle DNA-spor.

— Det finnes ingen regler for hvordan bevis med DNA-spor skal oppbevares. Men er bevisene i en slik stand at man kan sikre ny DNA, uten å frykte at dette kan ha blitt utsatt for oversmitte fra andre gjenstander eller de som har håndtert det, så kan det gå, sier Mevåg.

Slutten av februar i år:

Den 13-år gamle jenten og hennes familie får brev fra politiet:

«De underrettes om at forholdet er henlagt da det ikke er fremkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen».

Bistandsadvokat Odd Drevland har imidlertid ikke gitt opp at saken en gang skal bli oppklart.

— Det familien synes er vanskeligst å leve med, er at det går en overgriper rundt i Bergen.

ÅSTEDET: Politiet vet ikke hvem som forgrep seg på en 13 år gammel jente i disse buskene. Fra jentens klær klarte man kun å lage en ufullstendig profil av den antatte gjerningsmannen, men stadige nye teknologiske framskritt gjør at jentens bistandsadvokat håper man i fremtiden klarer å lage en fullstendig DNA-profil som kan identifisere gjerningsmannen.
Lillebø, Jan M.