— Er det bestemt? Gåtabanen! Det var en god nyhet! sier Birger Rådal, leder av «Minneforeningen av 4. oktober.»

Det er gått 66 år siden engelske fly bombet Laksevåg.

Ubåtbunkeren på Laksevåg var målet, men 3 av de engelske bombene traff i stedet skolen. 61 av de 350 elevene omkom den 4. oktober 1944.

De fleste barna ble gravlagt på Nygård kirkegård.

Egentlig ikke

«Minneforeningen av 4. oktober» har presset på for å få opp et felles monument over skolebarna som omkom.

— Flere av gravene er i forfall og noen av dem risikerer å bli slettet, sier Birger Rådal.

Han vil ha et monument som blir stående uansett hvordan det går med gravene.

Minnesmerket måtte godkjennes i Bisperådet fordi det egentlig ikke skal settes opp minnesmerke over personer som også har sin grav på kirkegården.

Ingen fra Bispedømmerådet er tilgjengelig for kommentar fordi møtet ikke er avsluttet.

— Måtte leve videre

Angrepet i 1944 førte til det største enkeltstående tap av liv i Norge under krigen.

— Men det skulle forties. Det var jo våre allierte som påførte oss denne katastrofen, sier Rådal.

Først i 2000 ble minnegruppen opprettet.

Selv var han innlagt på Haukeland den morgenen bombene kom. Han hadde hengt etter en buss og hoppet av i fart slik at kneet ble skadet.

— Det var hell i uhell for min del. Ni i min klasse omkom.

Han forteller også at hele angrepet var over på ti minutt.

— Det har preget meg veldig, det jeg opplevde den dagen. Men vi måtte bare leve videre med det vi hadde opplevd.

Tre personer fra foreningen skal være med på å utforme minnesmerket.