Først gikk mølenprisboerne i fakkeltog gjennom bydelens regnvåte gater. Rundt 200 mennesker deltok i år, i bydelens 11. markering av 26. november.

Det er sterkt å gå slik i dette tette bysamfunnet. Bare få skritt fra dør til dør. Stopp, og lysmarkering. Wolffs gate, Professor Hansteens gate, Welhavens gate. Stoppene ved gatedørene gir en skremmende opplevelse av dramaet høsten 1942. Statspolitiet kom og rev folk med seg. Her bodde familien Borinsky, rundt hjørnet familien Daus. De kom aldri tilbake til Bergen.

Minneord og lys

Elever fra Møhlenpris skole leser minneord og tenner lys. Der familien Becker bodde ligger en trafikkmaskin, lyset blir tent i Tullins gate. Fakkeltoget blir avsluttet på Menneskerettighetenes plass. Elisabeth Aasen fra Amalie Laksovs fond holder appell. Hun berømmer folk på Møhlenpris for at de har sin årlige markering, og for at de fører videre minnet om Holocaust.

Men i år blir ikke dagen bare markert med et forgjengelig fakkeltog. I år fikk jødene fra Møhlenpris sitt minnesmerke.

Tore Pettersens trompet lar Bachs «Air» fylle gatene. Det er høytid ved idrettsplassen.

Sort hull i historien

— Det er viktig å minnes dette sorte hullet i Norges og Europas historie, sier ordfører Herman Friele før han avduker minnesmerket ved inngangen til det nye Vitalitetssenteret.

Gunnar Wiederstrøm, som er med i 26. novemberkomiteen, takker Amalie Laksov for at Amalie Laksovs fond har bidratt til å finansiere minnesmerket. Og han er glad for at minnesmerket er på plass mens Laksov ennå lever. Hun er nå 95 år gammel, og plasseringen av minnesmerket er ikke tilfeldig. Der Vitalitetssenteret nå står bodde Harry Scheer, en av Amalie Laksovs fire brødre i Bergen.

Viktig varsel

— Det er helt fantastisk at vi har fått til dette, og at så mange stiller og går i fakkeltog, sier Rolf Eriksen. Da han tok initiativ til det første toget for 11 år siden håpet han at det skulle bli en årlig tradisjon. Selv har han vært med hvert år, så nær som ett.

— Det er en rik opplevelse, og en veldig tydelig markering å gå rundt i området slik, sier han. Eriksen ble oppmerksom på jødenes skjebne da han skrev en bok om bydelen og idrettslaget. Han legger vekt på at en slik markering også må ha et blikk fremover. Det må være et varsel og en åpen hukommelse som hindrer at noe slikt skal skje igjen.

Navnelisten ved Vitalitetssenteret taler sitt tydelige språk om hvor galt det kan gå.

Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.