Einar Førde

— Dette er eit stort tap. Herbjørn var ein veldig karakteristisk og sjeldan mann. Ein som det nok ikkje finst maken til, og det er det beste eg kan seie om folk, seier Einar Førde, som var sjef for Sørebø i NRK i mange år. - Eg har stor respekt for arbeidsevna og nysgjerrigheita hans. Han hadde sterke kvalitetskrav og vil stå som ein av dei store i institusjonens historie. Han hadde så breidt register og gjorde alltid ting med vit og løye. Mot slutten hadde han ein stor skare av tilhengjarar, men i byrjinga fekk han sin dose med tradisjonelt oslohat.

Kirsten Hetland

— Det er synd at han gikk så tidlig bort, men han var syk jo lenge. Herbjørn var en meget fin mann, sier Kirsten Hetland. Hun lærte Herbjørn Sørebø å kjenne gjennom sin avdøde mann Audun Hetland som illustrerte politikk- og humorbøkene til forfatter Sørebø. - Audun hadde en veldig glede av å jobbe med ham, og de hadde mange gode arbeidsår sammen. Herbjørn hadde både humor og stor kunnskap. Med ham har vi mistet enda en stor personlighet. Han hadde ikke den lettvinte formen som preger mange i mediene i dag. Får håpe det kommer nye folk med hans grundige legning.

Sverre Tusvik

— Herbjørn var ein frodig mann. Ein nynorskens Erik Bye. Han representerer eit lengdesnitt gjennom nynorsk mediehistorie. Klengenavnet «røysta» tok han seg først nær av, men etter kvart vart det eit heidersnamn, fortel Sverre Tusvik, sjefredaktør i Samlaget. Det var han som oppmuntra Herbjørn Sørebø til å skrive «Medieliv» som snart kjem ut. - Samarbeidet med Herbjørn i forlaget var behageleg og krevjande. Han forsømde aldri noko, verken her eller i Dag og Tid, der han hadde fast spalte i 30 år.

Lars-Jacob Krogh

— Herbjørn var først og fremst en god kamerat. Vi levde jo sammen, sier Lars-Jacob Krogh som begynte samarbeidet med Sørebø første gang i Dagsnytt i 1965, og fra 1971 ble de et radarpar i NRK Fjernsynet. - Vi har hatt mye moro og opplevd det meste sammen. Forskjellige ja - jeg fikk Riksmålsprisen og han var jo nynorskmann. Men han lærte meg å sette pris på nynorsken, og jeg er veldig takknemlig for at han fikk meg inn i nynorskmiljøet. Det var også likheter mellom oss; vi var bønder begge to og vi spela ikkje tennis! Det er veldig synd at han er borte, men han har satt spor etter seg. Det skal bli spennende å lese den nye boken hans. Er redd jeg figurerer i hans «Medieliv».

Arve Solstad

— Herbjørn var et journalistisk bål som fikk brenne så lenge helsen var sterk. På mange måter var han en pionér. Med han kom røysta inn fra vest i alle kanaler. Vi var nære venner og grep inn i hverandre, på begynnelsen av 70-tallet ble han til og med tilbudt å bli medredaktør sammen med meg i Dagbladet. Han var en mangslungen journalist og forfatter - fra dypt alvor til skjemt. Det er de varme minnene som strømmer på nå, sier Arve Solstad.