26. september 2002. Det er natt i den lille litauiske byen Kalvarija, like ved grensen til Polen. To svarte minibusser med Turservice i gule bokstaver på siden kjører opp til tollstasjonen.

Sjåføren i den første bussen, en uføretrygdet 31-åring fra Østfold, leverer fra seg pass og vognkort til en tollbetjent. Klokken 3.25 forsvinner bilene i mørket, på vei innover i Litauen.

12 timer senere passerer bilene ut av Litauen igjen og fortsetter i retning Minsk, Hviterusslands hovedstad. Der venter en 28 år gammel nordmann på de to sjåførene. Denne mannen overtar begge minibussene.

To uker senere. To nye minibusser fra Turservice i Bergen ankommer Hviterussland. Og senere i oktober enda to.

Alle har nordmenn bak rattet, og alle leverer de fra seg bilene i Minsk.

Her stopper alle spor etter seks dyre Mercedes minibusser fra Bergen.

— Forsto at noe var galt

Bergen oktober 2002. Det er snø i luften. Brann spiller kvalik mot Sandefjord, mens verdens øyne er rettet mot Moskva der over 100 mennesker dør i et gisseldrama i Dubrovka-teateret.

Robert Aasmul, daglig leder og eier av Turservice AS i Loddefjord, synes det er på tide å få vinterdekk på de seks Mercedes minibussene han har leide ut til Oslofirmaet Ripost AS. Han vil nødig at bilene skal komme til skade; de kostet ham tross alt en halv million stykket.

Han hiver seg i bilen og kjører over fjellet med 36 vinterdekk. Leverer dem hos en bilforhandler, og returnerer til Bergen.

— En uke etter ringte bilforhandleren og sa at dekkene lå der fortsatt. Ingen hadde hentet dem. Samtidig lå det 20 cm nysnø i Oslo. Da forsto jeg at noe var galt.

Aasmul forsøker gang på gang å få kontakt med daglig leder i Ripost AS, uten å lykkes.

Mistanke om bilsmugling

Omtrent samtidig ringer telefonen hos forsikringsselskapet Gjensidige NOR. En av selskapets kontakter i Polen er på tråden. Han har opplysninger om at flere flunka nye minibusser fra Bergen har passert grensen mellom Polen og Litauen. Er de stjålet? lurer han.

I forsikringsselskapets lokaler i Sandviken sitter eks-politimannen Svein-Arne Kausland og lurer på hva han kan bruke denne opplysningen til.

— På dette tidspunktet visste verken vi eller eieren at bilene var stjålet. For den saks skyld kunne det være en grei leieavtale, sier han. Kausland utreder forsikringssvindel og annen kriminalitet mot selskapet.

To uker senere kommer imidlertid en tapsmelding fra Turservice AS. Mistanken om storstilt bilsmugling melder seg.

Bilsmugling er en type internasjonal kriminalitet som har økt kraftig de siste 10 årene. Så mye at den totale profitten i «bransjen» er i ferd med å nå narkonivå, hevder Kripos. Bare i EU forsvant 388.000 biler i 2002. Kripos anslår verdien til ca. 50 milliarder kroner. En relativt stor del ender opp i Russland, Hviterussland eller Balkan.

Nordmann på rømmen

Etter noen dagers utredning sitter Gjensidige NOR med opplysninger som styrker mistanken. Sjåførene har nemlig etterlatt seg navn, passnummer og chassisnummer på bilene på to tollstasjoner i Litauen.

Svein-Arne Kausland får også navnet på en nordmann som politiet senere finner ut har spilt en sentral rolle i operasjonen. Det viser seg også at dette er mannen som tok imot bussene i Minsk. 28 åringen er på dette tidspunkt på rømmen fra en dom i Norge, og oppholder seg ulovlig i Vilnius i Litauen.

Kausland bestemmer seg for å reise bort. Han får med seg en erfaren kollega, Nils Kristian Brekke. De tar inn på Radisson SAS midt i gamlebyen i Vilnius.

De vet ikke hvor nordmannen bor, men fra politiet får de vite at nordmannens stampub heter Amatininku Uzeiga. Og at han vanker i et farlig miljø.

Krevde penger for hjelp

Samme kveld drar de til puben. En typisk turistplass. Grovgjorte bord og stoler. Veggene er pyntet med økser, spyd og kopperkjeler. Jentene som serverer er unge og pene.

De har flaks. Der er han. En høy, kraftig mann med begynnende dobbelthake. Han har lyst, rufsete hår og er alminnelig kledd.

Kausland og Brekke går bort til ham.

— Vi sa at vi var norske forretningsfolk. Ikke noe mer. Det synes han var kjempeartig. Han fortalte at han stadig gjorde ting for norske forretningsfolk. Vi fikk høre at han drev med antikviteter like utenfor Vilnius. Kjøpte i Litauen og solgte i Norge, sier Kausland.

De avtaler å møtes på hotellet neste dag. 28-åringen får ikke vite hva møtet skal dreie seg om.

Når mannen ankommer neste formiddag, går Kausland og Brekke rett på sak.

— Vi sa vi var fra Gjensidige NOR og ville snakke om seks minibusser fra Bergen.

28-åringen blir tydelig overrasket, og benekter innstendig at han har noe med forsvinningsnummeret å gjøre.

— Han fortalte at han bare hadde vært konsulent for Ripost. Skaffet sjåfører. Men han kunne muligens hjelpe. Han kjente folk, sa han, og lurte på hvor mye vi ville betale for få igjen minibussene.

- Skjult trussel

De neste dagene ringer 28-åringen en rekke ganger. En gang forteller han at han vet når de to utrederne kom til Vilnius, hvor lenge de skal bli og hvilket fly de skal reise hjem med.

— Sikkert for å vise oss at han hadde kontakter, for å spre usikkerhet. Vi tolket det som en skjult trussel, sier Kausland.

En annen gang forteller 28-åringen at han har kontroll på bussene, at de går i Litauen med litauiske skilt.

— Han sa han kunne levere dem dersom vi betalte ham på forskudd for arbeidet. Vi avslo.

To måneder senere, i januar 2003, anmelder Gjensidige NOR syv personer til Hordaland politidistrikt: 28-åringen i Vilnius, daglig leder i Ripost AS i Oslo og de fem som kjørte bilene østover.

Maskinpistoler og masker

Mars 2003. Bevæpnet med en gasspistol spaserer 28-åringen i gamlebyen i Vilnius. Plutselig svermer seks-syv svartkledde menn med masker og maskinpistoler rundt ham. De er fra antiterrorpolitiet. Nordmannen gjør ikke motstand.

Den Interpol-etterlyste mannen har antakelig ingen anelse om at rundt 20 politifolk har vært involvert i overvåking av ham i flere dager. Bildet politiet sitter igjen med er av en mann som lever det gode liv som illegal immigrant: Mange penger, stadig nye damer og en liten leilighet i et svært attraktivt strøk.

Oktober 2004. Den 28 år gamle østlendingen er for lengst hentet hjem til Norge av tjenestemenn fra norsk politi. Han sitter nå i Kongsvinger fengsel og soner en tidligere dom.

På statsadvokatens kontor i Oslo står åtte permer med dokumenter i saken. Tiltalen er svært alvorlig. En ting er at 28-åringen er tiltalt for å være en av hovedmennene bak tyveri, smugling og heleri av 25-30 norske biler. Deriblant seks minibusser fra Bergen.

Enda verre er det at han er tiltalt etter lovens mest alvorlige narkotikabestemmelse for befatning med ca. 800.000 tabletter Rohypnol. Den har en strafferamme på 15 års fengsel, 21 år i spesielle tilfeller.

Sarpsborg tingrett har satt av tre uker når saken skal opp i januar 2005. 30 nordmenn, en litauer

Siden våren 2003 er hele 30 nordmenn samt et par litauere siktet, tiltalt eller dømt for å ha vært involvert i biltyveri og narkosmugling.

Ligaen har også stått bak «slakting» av 10 stjålne biler på en låve som 28-åringen hadde leid i Askim. Planen var å selge delene i Øst-Europa. Jobben ble gjort av en litauer som sov i en campingvogn om natten og strippet biler om dagen - for 40 kroner timen. Han jobbet tidligere på den 28-årige nordmannens stampub i Vilnius. Der ble han også rekruttert.

I april i fjor ble litaueren pågrepet, og senere dømt til ett år og tre måneder fengsel for grovt heleri. I dommen fremgår det at «tiltalte var innforstått med at han var delaktig i organisert kriminell virksomhet med et profesjonelt tilsnitt.»

Også mannen som kjørte den første minibussen fra Bergen til Minsk har fått sin straff. Før jul i fjor ble 31-åringen idømt syv måneder fengsel, hvorav tre ubetinget. Trolig svir det mer for den uføretrygdete mannen at han også må betale 687.000 kroner til Gjensidige NOR. Forsikringsselskapet har ennå ikke fått pengene sine.

Vant, men tapte likevel

Robert Aasmul og det lille selskapet Turservice har fått føle at organisert, internasjonal kriminalitet også rammer vanlige mennesker. Aasmul har fått forsikringsoppgjøret for de seks bilene, men saken har likevel kostet ham dyrt.

— Totalt har vi tapt 800.000-900.000 kroner på denne historien. I tillegg kommer tap av markedsandeler fordi vi en periode hadde seks minibusser ute av drift. Bare advokatutgiftene har kostet oss rundt 150.000 kroner, sier han.

Selskapet gikk nemlig til søksmål mot Ripost AS, selskapet som leide minibussene, samt selskapets eier. Retten ga Aasmul medhold. Det ble registrert pant i både selskap og eierens bolig. Problemet var bare at Ripost var på konkursens rand og andre kreditorer snappet boligen.

Aasmul vant. Men tapte likevel.

<b>SMUGLET UT</b>: En av de seks Mercedes Sprinter minibussene som forsvant fra Loddefjord og endte opp i Øst-Europa. <br/> FOTO: HÅVARD BJELLAND
<b>HOVEDMANNENS STAMPUB:</b> Den 28-årige nordmannens stamsted i Vilnius. Her skal han også ha rekruttert en person til billigaen.
<b>- NOE VAR GALT:</b> Robert Aasmul kjørte selv vinterdekkene til de seks minibussene til Oslo. - En uke etter ringte bilforhandleren og sa at ingen hadde hentet dekkene. Samtidig lå det 20 cm nysnø i Oslo. Da forsto jeg at noe var galt, sier han.