– Helt håpløst, dessuten lovstridig, sier RVs gruppeleder Stine Akre.

Hun mener kommuneloven slår fast at det er ulovlig å avskjære enkeltrepresentanter fra å ta ordet.

– Utgangspunktet er ganske enkelt å se om det er mulig å få bedre struktur på bystyremøtene, sier Aps gruppeleder Terje Ohnstad.

Flertall for skeivdeling

I dag skal gruppelederne diskutere et nytt reglement for bystyret, som blant annet sier noe om hvor lenge og hvor mye de folkevalgte får stå på talerstolen.

Sammen med Høyre, Frp og KrF har Ap foreslått at partiene får tildelt taletid etter størrelse. De største, Høyre og Ap, kan snakke til sammen seks minutter om hver sak. Frp får fem minutter, SV fire minutter og de øvrige partiene tre minutter hver. Replikkordskiftet skal bort.

I dag kan alle bystyremedlemmer ta ordet først tre minutter og deretter ett minutt i hver eneste sak. Pluss replikker.

Terje Ohnstad bekrefter at forslaget fra de fire partiene betyr – for eksempel – at ingen i SV får ta ordet og markere et annet standpunkt, dersom gruppelederen har brukt opp partiets taletid.

– Hvorfor vil dere fjerne replikkordskiftet, det er ofte krydderet i en bystyredebatt?

– Forslaget om replikkordskiftet må vi diskutere nærmere frem til bystyret skal vedta det nye reglementet, sier Ohnstad.

– Unødvendig lang

Utgangspunktet for tilstrammingen er at bystyret tidvis fortoner seg som et somletog med 67 passasjerer. Saker blir skubbet fra møte til møte, fordi bystyret ikke rekker gjennom dagsorden.

Nyvalgt Høyre-representant Jens Jørgen Jensen hadde slitt benken et halvt år, da han begynte å føre statistikk over hvem som gikk på talerstolen.

– Som ny i politikken syntes jeg debatten i bystyret ofte var unødvendig lang. Det ble mye repetisjon av opplysninger som står i sakspapirene. Hadde de nå bare kommet med nye argumenter, skulle jeg ikke sagt noe. Mitt inntrykk er at enkelte bruker talertiden til å markere seg, kanskje fordi pressen er til stede i bystyret, men ikke i komiteene, sier Jensen.

– Hvor ofte har du selv tatt ordet?

– Jeg har vært på talerstolen, men ikke så mange ganger. Fire-fem på to og et halvt år, kanskje?

– Ikke møteplager

Resultatet av statistikkføringen viser at Jensens førsteinntrykk langt på vei holder stikk:

Representantene for de minste partiene er langt hyppigere på talerstolen enn representantene for de store. Aller flittigst er Sp, som har ett eneste bystyremedlem.

Ryktene om Jensens statistikk har nådd Sps Kjersti Toppe. Hun liker den dårlig.

– Jeg føler det blir brukt mot meg at jeg er aktiv på talerstolen.

– Føler du deg som en møteplager?

– Nei, jeg synes ikke det. Når jeg først er innvalgt, er det min plikt å ivareta partiets syn. Dessuten er det greit for Høyre og KrF, som har byrådsmakt, å sitte stille. De er jo likevel enig i forslagene fra byrådet, sier Kjersti Toppe.

RVs Stine Akre mener heller ikke at hun kan kalles møteplager.

– Hvis du teller hvem som faktisk fremmer forslag, vil du se at vi har et ærend der oppe på talerstolen. Jeg er valgt på et program som vi slåss for.

Akre vil snu på ideen om møteplaging. De som aldri begrunner sin stemmegivning, fortjener betegnelsen møteplagere, mener hun.

– Jeg synes det er et større problem at bare fem av Høyres 18 representanter tar ordet på et bystyremøte mens de øvrige sitter og holder kjeft. Gjør de noen bedre jobb for byens befolkning enn jeg?

HELGE SKODVIN