Totalt skal kommunen kutte 83 millioner kroner på neste års budsjett. Det er omtrent like mye som flertallet i bystyret vil bruke på redusert eiendomsskatt og økte utgifter til politikere.

Fjorårets kutt i eiendomsskatt har gitt kommunen 50 millioner mindre i inntekt pr. år. Det videreføres neste år. De økte utgiftene til såkalt politisk drift, det vil si gjeninnføring av bydelsstyrer, flere heltidspolitikere i bystyret og to nye byrådsavdelinger, beløper seg til 30 millioner årlig.

Kutt på kutt

Begge deler har hatt et flertall i bystyret bak seg, men blir langt vanskeligere å forsvare når byrådet nå varsler kutt som rammer de svake:

  • Helse og omsorg må kutte 42,1 millioner kroner. Et av kuttene er en utsettelse av bygging av boliger til utviklingshemmede. Det gir lavere driftskostnader neste år og skyver tunge investeringer ut i tid.
  • Skole og barnehage må kutte 29,6 millioner kroner. Ti av millionene er uspesifiserte «tiltak struktur».Byrådsleder Monica Mæland står fast på at det vil bli lavere eiendomsskatt og flere politikere.

– I en tid der renten øker vil ikke vi legge flere byrder på huseiere ved å øke eiendomsskatten, sier hun.

I stedet ønsker byrådet fortsatt å halvere skatten, men det legges på is foreløpig.

– Når det gjelder politikerutgiftene, står jeg bare ansvarlig for de ekstra byrådene. De er helt nødvendige for at vi skal gjøre en god jobb. Bydelsstyrene er vedtatt av et bredt bystyre, og er et forsøk på å demokratisere Bergen.

– Vil legge ned skole

Opposisjonen hevder byrådet løper fra skolebruksplanen, et år etter at den ble vedtatt, og frykter skolenedleggelse.

– Det er umulig å spare ti millioner uten å legge ned en skole, sier Hans-Carl Tveit (V), som har fersk erfaring fra fire år som oppvekstbyråd.

Det samme tror Ap, SV og Sp. Dermed kan det bli en ny runde med debatt om hvilken skole som skal legges ned, et tema som har vært gjenganger i kommunepolitikken i årevis. Spesielt i Fyllingsdalen og Årstad har det vært mange planer om nedleggelser. Ved forrige runde i 2006 var det Kronstad skole som var truet, men i skolebruksplanen ble partiene enige om å opprettholde dagens skolestruktur.

– Vi har ikke tatt stilling til om vi vil foreslå å legge ned skoler, men det kan være et av alternativene. Et annet alternativ kan være å utsette eller droppe nye investeringer i skole, sier byråd Monica Mæland.

Frykter for fremtiden

Finansbyråd Christine B. Meyer (H) var budbringer av de dystre nyhetene. Hun legger ikke skjul på at hun frykter fremtiden. Det har to årsaker: Økte byggekostnader og signaler om mindre penger fra staten.

– Vi ser at byggekostnadene i skolebruksplanen har økt med 40 prosent på et år. Det samme vil vi se på andre områder. Det gjør at vi får mye mindre for hver krone, og vi er nødt til å skyve på en del prosjekter, sier hun.

Byrådsleder Monica Mæland avviser at dette er noe byrådet burde skjønt ville skje.

– Ingen kan se ett år frem i tid. Men nå er det skjedd, og da må vi forholde oss til det, sier hun.

Den andre trusselen mot Bergens økonomi heter Sørheim— og Borge-utvalgene. Begge skal lage en ny inntektsmodell for kommunene. I verste fall kan Bergen tape 120 til 150 millioner årlig, dersom utvalgenes forslag blir vedtatt av Stortinget.

Hva synes du om bybudsjettet? Delta i debatten.