DAG IDAR TRYGGESTAD

— Dersom politiet mener noe med kampen mot familievold, må det settes av ressurser. Ikke nedbemanne slik tilfellet er i dag, sier Jan Martin Skulstad, leder av Politiets Fellesforbunds lokallag.

Familievoldsprosjektet var det eneste i sitt slag da daværende politimester Rolf B. Wegner lanserte det i 1999.

Lærte av Bergen

Politiførstebetjent Gunnar Jenssen fikk oppdraget med å koordinere arbeidet for hele politidistriktet. Senere ble det bestemt at alle landets politidistrikt skulle ha en egen familievoldskoordinator etter modell fra Bergen. En suksessoppskrift som justisminister og politiledelsen applauderte.

Et kraftig fokus på det som er beskrevet som et av våre største samfunnsproblem, ga resultat. Politiet så en jevn økning i anmeldte saker.

Så gikk Wegner av og Vidar Refvik tok over politimesterjobben i nye Hordaland politidistrikt. Hans oppgave var å innføre den nye politireformen. Det innebar at alle driftsenheter fikk totalansvar for alle saker - inkludert familievold. Vilkåret var at alle lensmannskontor skulle ha en person med ansvar for familievold.

Jenssen trakk seg

Politiførstebetjent Gunnar Jenssen som hadde jobbet med familievold på heltid i fire år, trakk seg da han skjønte at stillingen ville bli radert bort.

I dag jobber han med helt andre oppgaver i politiet, og synes det er beklagelig at familievoldsatsingen led den skjebnen det gjorde.

— Familievoldsprosjektet var flagget høyt, det var skapt store forventninger ute blant publikum og engasjementet innad i etaten skulle opprettholdes. Når man fikk flere arbeidsoppgaver i tillegg, ble det umulig å gjøre en fullgod jobb, mener Jenssen.

Han synes statistikken for fjoråret taler for seg og viser at mørketallene er store.

I 2004 ble det anmeldt 300 saker i hele politidistriktet. Det er 24 færre enn året før. 2/3 av sakene kommer fra Bergen kommune. Flere store kommuner eller distrikter i fylket har fra ingen til bare fem-seks saker.

Som bi-funksjon

Etter Gunnar Jenssen kom Per Stiegler. Han fikk jobben med å koordinere familievoldssatsingen videre, i tillegg til en krevende jobb som operasjonsleder. Senere tok Anita Rundsveen over oppgaven, men også hun hadde flere funksjoner i Hordaland politidistrikt. Når mai måned er omme, slutter hun i politiet.

— Jeg tror jeg har brukt ca. én fjerdedel av arbeidstiden på familievold. Oppgaven har i hovedsak vært å være kontaktperson for de ansvarlige i ulike driftsenheter, forteller hun.

Når Rundsveen slutter, er Stiegler tilbake. Fortsatt som tillegg til jobben som operasjonsleder.

— Satsingen er langt fra det den en gang var, konstaterer politilagsleder Skulstad.

Han sier at Politiets Fellesforbund var sterkt imot å bygge ned familievoldsprosjektet, og at det har vært problemer med å rekruttere folk til den nye jobben.

— Hordaland er landets neste største politidistrikt. Man tar ikke familievold på alvor når en så viktig funksjon bygges ned, sier Skulstad.

Han beskriver det som at «temperaturen har gått ut av satsingen».

- Noe var på gang

På politihuset sitter en representant for en annen etat som har den samme oppfatningen. Nils Askvik leder barnevernsvakten. Han følte at noe virkelig godt var på gang med heltidsansatt familievoldskoordinator.

— Det har noe med fokuset sakene får. Vi hadde en person å forholde oss til. Det var også ukentlige møter der vi utvekslet erfaringer, forteller Askvik.

— Har dere ikke slike møter lenger?

— Det ukentlige fokuset er borte, svarer Askvik. Han legger samtidig til at innsatsen mot familievold er blitt veldig godt flere steder i politidistrikt. Han mener prosjektet gjorde politiet mer bevisste og hevet kunnskapsnivået.

— Problemet er at det blir personavhengig mange steder. Der var Jenssens funksjon viktig for å fange opp og drive frem sakene, sier Askvik.

Illustrasjon: MARVIN HALLERAKER