Dette fremgår av Luftfartsverkets regnskaper. Mens Flesland er den reneste gullgruven for Luftfartsverket, koster det flesk å opprettholde kortbanerutene i distriktene. Alle landets 30 regionale flyplasser har røde tall i sine regnskaper.

Sogndal lufthavn har isolert sett det største underskuddet. Der endte regnskapet på minus 11,4 millioner kroner etter at alle inntekter og kostnader er fordelt. Førde lufthavn hadde et tilsvarende underskudd på 11,1 millioner kroner, mens Sandane lufthavn fikk et gap mellom inntekter og utgifter på hele 10 millioner kroner. Florø lufthavn er best i klassen med mer beskjedne fem millioner kroner i underskudd.

Dårlig butikk

I forhold til passasjertallet, er Sandane lufthavn langt dårligere butikk enn de tre andre kortbaneflyplassene. Sandane lufthavn hadde eksempelvis to millioner kroner i driftsinntekter, mens driftskostnadene var mer enn tre ganger så høye.

Regnskapene ved de fire flyplassene i Sogn og Fjordane påvirkes også ved at de i tillegg til driftskostnader og avskrivninger må bidra til driften av både Luftfartsverkets sentrale administrasjon og driften av regionen, som styres fra Flesland. Dette forklarer at underskuddene etter at alle inntekter og utgifter er fordelt, er langt større enn selve driftsresultatene, sier økonomidirektør Arvid Møll i Luftfartsverket til Bergens Tidende.

Passasjersvikt

Det er ikke bare regnskapstallene som viser solide minustall. Også flytrafikken gikk ned i fjor. Florø lufthavn hadde med sine 87.200 reisende enn trafikksvikt på hele 14,6 prosent. Sogndal lufthavn hadde en nedgang på 11,6 prosent og endte med 30.800 passasjerer i fjor. I Sandane endte passasjerstatistikken på 24.000, som er 8,3 prosent færre reisende enn året før. Også Førde lufthavn hadde trafikksvikt. 53.800 passasjerer er en nedgang på 5,1 prosent.

Trafikknedgangen har fortsatt i år. I mai varierte svikten fra vel tre prosent færre passasjerer i Førde til over åtte prosents nedgang i Sandane.

Får fra de rike

Økonomidirektør Arvid Møll sier at det er den såkalte kryssubsidieringen i norsk luftfart som sikrer at underskuddene ved kortbaneflyplassene blir dekket inn.

— Det er bare Flesland, Sola og Værnes flyplasser som har store overskudd. Det vi henter ut fra disse flyplassene, brukes til driften av de mange mindre flyplassene. På den annen side er også de ulønnsomme flyplassene i distriktene viktige for de store flyplassene. Hadde vi lagt ned flyplasser som går med underskudd, ville det jo heller ikke være nok flyruter og økonomi til å drive de store flyplassene med overskudd.

Ingen nedleggelser

— Kan underskuddene ved kortbaneflyplassene i Sogn og Fjordane føre til at en eller flere av dem blir nedlagt?

— Økonomi - særlig det samfunnsøkonomiske perspektivet - er viktig når vi vurderer den fremtidige flyplasstrukturen. Men nå har Stortinget vedtatt at ingen flyplasser skal legges ned i overskuelig fremtid. Så dette er ikke en aktuell problemstilling i dag, sier Møll.