I går besluttet gruppelederne i bystyret å arbeide videre med å etablere nye bydelsstyrer. Til tross for at den årlige prisen for nærdemokratiet er nesten like stort som det beløpet politikerne kan spare ved å nedlegge syv skoler.

Bare Frp og Pensjonistpartiet stemte mot.

— Det blir helt feil å bruke penger på bydelsstyrer når kommunen ikke makter de lovpålagte oppgavene. En ting er skolenedleggelser, en annen ting er nedleggelser av flere alders- og sykehjem, sier Frps gruppeleder Liv Røssland.

— Men kommunen har jo også et ansvar for å ta vare på demokratiet og nærmiljøet?

— Bystyrets komiteer kan helt klart tåle å behandle flere saker enn i dag. Vi kan se på hvordan vi gjorde det under den tidligere hovedutvalgsmodellen, mener Liv Røssland.

Grunnen til at prisen for bydelsstyrene så mye tydeligere kommer frem nå, er at administrasjonene rundt i bydelene er i ferd med å avvikles. Da fins det ikke lenger noen som kan betjene bydelsstyrene, uten at det opprettes egne stillinger til dette.

I tillegg kommer utgifter til møtelokaler og kontorplass. De valgte bydelsstyrelederne er tiltenkt en femtedels stilling.

De nye bydelsstyrene skal avgjøre enklere byggesaker, de skal være rådgivere for bystyret og ha en ombudsopprolle i forhold til innbyggerne. Før bystyret vedtok å avvikle bydelsstyreordningen, hadde bydelsstyrene stort økonomisk ansvar.