Det har reist seg kritiske røster mot kalkingen av innsjøer for å motvirke effekten av sur nedbør. Nå får motstanderne vann på møllen.

Rådgivende Biologer AS i Bergen har på oppdrag fra fylkesmannen i Hordaland, i tidsrommet september 1998 til august 2004, sammenliknet resultater fra prøvefiske i 194 innsjøer i 24 kommuner i Hordaland. Det er fokusert på hva som har begrenset rekrutteringen av ørretbestandene. På den måten har det vært mulig å vurdere hvor sur nedbør har virket negativt på bestanden, og evaluere effekten av kalkingen.

Resultatene indikerer at det frem til midten av 1990-tallet har vært relativt svak rekruttering i de undersøkte aurebestandene, spesielt i høyfjellet. På slutten av 1990-tallet har rekrutteringen økt og mange bestander har tatt seg opp — stort sett uavhengig av kalkingstiltak, heter det i rapporten.

Bedring uten kalking

Kalking av innlandsvann i Hordaland startet på slutten av 1980-tallet. Men først etter 1994 ble kalkingsprosjektene utvidet i stort omfang. I 1994 var vannkvaliteten i mange vassdrag på Vestlandet dårlige på grunn av sur nedbør.

Men etter 1995 har vannkvaliteten generelt vært betydelig bedre, på grunn av redusert nedfall av svovel i nedbøren. Kalkingen av vannene i Hordaland har i hovedsak skjedd etter 1995. Med andre ord begynte kalkingen for alvor da behovet for dette tiltaket avtok radikalt fordi den sure nedbøren begynte å avta.

Foreslår stans i kalkingen

Rådgivende Biologer AS har i rapporten vurdert behovet for fortsatt kalking i de 54 innsjøene.

  • For 26 lokaliteter ble det foreslått å avslutte kalkingen.
  • Seks av innsjøene ble det foreslått å fortsette eller eventuelt endre kalkingsstrategien.
  • I ti av kalkingslokalitetene er dagens kalkingsmetode foreslått endret.
  • For 11 innsjøer foreslås kalking avsluttet, eventuelt å endre kalkingsstrategien.
  • For én innsjø foreslås fortsatt overvåking for å kartlegge kalkingseffekten.

Millionene ruller

Mer enn to tusen innsjøer i Norge er med i det omfattende kalkingsprosjektet. Budsjettet for dette har hvert år de siste årene vært på 100 millioner kroner.

I Hordaland blir det hvert år brukt millionbeløp av statlige midler til å kalke innsjøer mot forsuring. Økt kunnskap i ettertid har vist at flere faktorer enn forsuring alene kan ha betydning for rekrutteringen i enkelte fiskebestander. I flere av innsjøene som rapporten vurderer, er kalkingen allerede avsluttet.

Bjørn Erik Larsen