Nærmere 300 millioner kroner deles ut til utdanningsformål årlig. Etter noen timers arbeid med søknader kan du sitte igjen med stipender for mange tusen kroner.

Over 1500 stipender og legater ligger nemlig som en godt gjemt pengebinge for studenter som vil ha bedre økonomi.

— Gode sjanser

— Gjør du en god jobb med søknaden, er det gode sjanser for å få penger, sier Knut M. Røiri i Cicerone forlag. Siden 1985 har han vært ansvarlig for Legathåndboken.

Her er 608 sider med stipender og legater å søke på. Drøyt 1500 av de 2300 stipendene og legatene er for studenter. Noen stiller krav til hvor studenten kommer fra, hvilket fag han eller hun studerer og karakterene. Andre er åpne for alle. Noen legater får hundrevis av søknader, andre knapt noen.

Mange tar for seg Legathåndboken og søker på en rekke stipender, og kan på den måten innkassere flere titall tusen kroner.

Bergen på topp

Bergen er den byen i landet med flest legater. Mange rikfolk har laget seg et minnesmerke ved å hjelpe elever, studenter og andre grupper i en vanskelig situasjon. I Hordaland er det i alt 150 legater å søke på.

Rieberfondene deler ut penger til en rekke prosjekter, i porsjoner på opp til 100.000 kroner. Bergen Næringsråd administrerer en rekke fond og legater, og mange penger går til utdanning og reisestipend. Universitetet i Bergen delte i fjor ut ca.. 3,1 millioner kroner i stipender.

Gode penger til utlandet

For studenter som skal til utlandet er en rekke stipender tilgjengelige. I EU-programmene Sokrates og Leonardo kan det være mange tusen kroner å hente. Norge-Amerika Foreningen har stipender fra 2000 til 20.000 dollar. Velger du Uppsala universitet, kan du være heldig å få stipend på 51.000 svenske kroner årlig.

— Mange tenker at det ikke er noen stipender som passer for dem, og lar være å søke. Men de aller fleste kan søke på ett etter annet, sier president Gustav Heiberg i ANSA, organisasjonen som ivaretar norske studenters interesse i utlandet.