RUNE VALDERHAUG

I alt 6,1 millioner kroner ble gitt som private gaver til Kirkens Bymisjon i fjor, viser stiftelsens regnskaper for 2003. Dette er en tredobling i løpet av tre år, og selv om man holder milliongaven utenom, er det satt en solid ny innsamlingsrekord, bekrefter daglig leder for Kirkens Bymisjon i Bergen, Leif Jarle Theis, overfor Bergens Tidende.

Milliongavene betyr at Kirkens Bymisjon allerede i høst utvider virksomheten blant utsatte grupper i Bergen.

Theis vil ikke si noe om hvem som står bak enkeltgaven på to millioner kroner.

— Den er gitt som en såkalt fri gave, som vi kan bruke der vi ser det som mest tjenlig for Bymisjonens arbeid, sier Theis.

I praksis betyr det at disse pengene blir benyttet til driften av varmestuen i Korskirken, der mellom 70 og 100 personer får servert mat hver dag, nærmiljøarbeidet i Årstad bydel, gateprestens virksomhet, kafé Magdalena og bymisjonssenteret i Kg. Oscarsgate.

Millionoverskudd

Det er ikke første gang Kirkens Bymisjon mottar sjekker i millionklassen. Også i 2002 mottok man en anonym gave på to millioner kroner fra en enkelt giver, og tidligere har både Sparebanken Vest og næringslivslederen Trond Mohn gitt milliongaver.

Men Theis vil ikke kommentere om det er en tidligere milliongiver, som også står den nye kjempegaven.

— Vedkommende ønsker å være anonym, sier han.

I fjor hadde Kirkens Bymisjon i Bergen nesten 22,4 millioner kroner i inntekter. Nesten halvparten av dette er offentlige tilskudd til ulike prosjekter som nærmiljøarbeid i Årstad, omsorgsbasen for kvinner og delvis ungdomssenteret V13. Med driftskostnader på 20,9 millioner, satt man igjen med et overskudd på 1,5 millioner kroner ved siste årsskifte.

Bærebjelke

— I fjor hadde vi vårt aller beste år noensinne når det gjelder frivillige gaver. Vi er velsignet med et eget giverregister av navngitte mennesker som gir faste beløp, og dermed sørger for at vi kan gjøre en best mulig jobb blant utsatte grupper i Bergen.

— De første årene etter starten i 1997, ble bymisjonsarbeidet i stor grad finansiert gjennom fonds og legater. Nå har den private givergleden overtatt som bærebjelke i vår økonomi. Det er vi svært glad og takknemlig for.

Både i 2002 og 2003 gikk Bymisjonen med pene millionoverskudd. Men Theis forsikrer at overskuddene ikke skal samle støv på kistebunnen.

Utvider virksomheten

— Nei, vi sitter ikke på pengene, og vil ikke fremstå som noen rik organisasjon. Overskuddet brukes i den delen av virksomheten som ikke får tilskudd, eksempelvis varmestuen og bymisjonssenteret.

— Vi har akkurat ansatt May-Irene Wergeland i en nyopprettet stilling som diakon ved bymisjonssenteret, og vi vil utvide nærmiljøarbeidet i Årstad til også å omfatte Laksevåg og Bergenhus bydeler. Dette er et pilotprosjektet for å kunne gi hjelp og støtte til sårbare familier.

— I Årstad bydel driver vi nå et integrert arbeid med barnehage, Bamsehiet, som er et avlastningstilbud for enslige forsørgere, eller foreldre som føler seg alene omomsorgen av barna sine, og familiestøtteprogrammet Home Start. Et tilsvarende arbeid ønsker vi å etablere også i andre bydeler, og kommer til å søke om statsstøtte til dette. Men for å komme i gang har vi nylig startet barnehage i Laksevåg, og søkt om støtte til et barnehageprosjekt i Bergenhus, sier Theis.