Nestleder Per Sandberg er leder av redaksjonskomiteen, som behandler alle resolusjonsforslag. De kvalitetssikres, også i regjeringsapparatet. Det inkluderer hvor mange kroner forslagene koster.

Politisk sult

— Det er i resolusjonene vi ser sulten i partiorganisasjonen, sier Per Sandberg.

Landsmøtet skal ikke vedta noen nye programmer. De ble vedtatt i fjor og skal gjelde frem til 2017. Derfor vil politikkutformingen bli gjort gjennom resolusjoner. Noen av forslagene koster mye penger.

— Jeg jobber mye med resolusjonene nå, men jeg har ikke summert opp hva de kommer til å koste totalt sett. Jeg stiller imidlertid alltid spørsmål om kostnader i mine merknader. Vi går gjennom alle konsekvenser av en resolusjon, og vurderer de opp mot handlings- og prinsipprogrammet, tidligere stortingsvedtak - og kostnader, sier Sandberg.

Nestlederen er fullstendig klar over at ikke alle forslag vil bli vedtatt når landsmøtet skal stemme på søndag.

— Det blir en konkurranse på landsmøtet om hvilke områder som skal prioriteres, sier han.

Partiet er forberedt

Partileder og finansminister Siv Jensen er ikke bekymret for at landsmøtet og partiet nå må operere innenfor økonomiske rammer som de tidligere har kunnet ignorere:

— Dette vet partiet utmerket godt. Det er forståelse internt for at vi ikke klarere å gjennomføre alt på en gang, og at vi må forhandle i både regjering og storting. Jeg tror landsmøtet vil gi oss en marsjordre hvor retningen pekes ut, snarere enn en mengdeordre, sier hun.

— Landsmøtet må se på helheten i forslagene. Regjeringsmakten vil sørge for en annen behandling av resolusjoner enn tidligere. Det vil være en forventing om at et vedtak skal bli gjennomført, samtidig som det er viktig å erkjenne at en mindretallsregjering og det minste partiet i regjeringen ikke vil kunne få gjennomslag for alle saker, sier partiets finanspolitiske talsmann på Stortinget, Gjermund Hagesæter.

Hus til alle flyktninger

Et av forslagene på helgens landsmøte innebærer en massiv innsats for å skaffe verdens flyktninger hus i stedet for telt. Per Sandberg liker forslaget og sier han ble involvert for seks måneder siden og har deltatt på flere møter om saken. Han mener forslaget ikke trenger å koste ekstra penger, men at tiltaket kan gjennomføres innenfor det eksisterende bistandsbudsjettet.

Ifølge FNs flyktningbyrå (UNHCR) lever ni millioner flyktninger i teltleire. Der bor de i gjennomsnitt i 12 år. Sterkt skiftende klima fra sommer til vinter, gjør teltene nær ubeboelige.

— Frp ser på denne situasjonen som uholdbar, heter det i forslaget til Vestfold Frp.

De skriver at en flyktninghytte er beregnet å koste vel 6000 kroner, om lag det dobbelte av et telt. Samtidig har hyttene en beregnet levetid på minst tre år, mot bare et halvt år for et telt.

Et hårete mål

— Det er realistisk for den norske regjering å sette seg et hårete mål, nemlig å si at Norge skal sørge for at ingen flyktninger lenger skal bo i et telt. Målet bør oppnås i løpet av de neste fire år. Sammen kan vi skape historie, heter det i forslaget.

— Det er snakk om å hjelpe flyktningene i deres nærmiljø. Du kan godt si det er velkjente Frp-toner. Vi ønsker å ha fokus på å hjelpe i deres eget nærmiljø. Vi skjønner at vi ikke kan hjelpe alle ved å ta dem til Norge, sier Ingar Eikbråten, politisk nestleder i Vestfold Frp.

Flyktninghjelpen er begeistret:

— Det er et veldig interessant forslag. Frp fortjener ros for et sånt hårete mål, sier Rolf A. Vestvik, samfunns- og informasjonssjef i Flyktninghjelpen.

Han er imidlertid uenig i at det skal brukes flatpakkede hus produsert andre steder i verden.

— Man bør alltid kjøpe inn så mye som mulig lokalt. Det er det mest kostnadseffektive. Det hjelper også lokal økonomi i kriseområdene, sier Vestvik.